Thaifeber đŸ‡č🇭

3. aug. 20224 min

En tur til Isan

Oppdatert: 11. mai 2023

For meg som ikke er sÄ veldig mye oppe i «jungelen» som noen kaller det sÄ er det en ganske god fÞlelse Ä vÊre her. Man fÄr en fÞlelse av Ä bli satt tilbake noen tiÄr tidsmessig. Folkene her er utrolig avslappet og det ser ut til at tiden ikke opptar dem noe spesielt. Tenker at det kanskje er her begrepet «thai-time» oppstod. Det er ikke noe jag og stress. Folk sitter Ä prater, de ler mye og ofte, noen ligger i hengekÞyer Ä slapper av, eller deltar i praten. (Ä le pÄ thai er "hoara" ("hoala") og Ä ligge er "nÄÄn", legg deg "nÄÄn didi".

PÄ den litt gjÞrmete og hullete grusveien passerer noen bÞnner med noen bÞfler. Det gÄr ikke fort, det ville vÊre Ä overdrive. De vinker og smiler, veksler noen ord og vandrer videre. Veg pÄ thai, "tang" eller "tennon" og grus er

"dinn".

Mye av bygningene pÄ gÄrdstunet er noe falleferdige, faller de snart? En hel masse skrot er lagret der under takene som henger farefullt pÄ midten. Det er ingen vegger, bare noen staver som holder dem oppe. Her er nok av bikkjer, det er noe overbefolket tenker jeg, men tror jeg er ganske alene om den tanken. HÞns og kyllinger ser jeg omtrent overalt, smÄ, smÄ kyllinger som piper og nÊrmest gÄr i Ättetall rundt fÞttene mine. (Hus pÄ thai er "baan" og bor du pÄ et hotell bor du pÄ et "rong rem". "Rong" betyr vel stor bygning, sÄ er det en stor bygning begynner navnet ofte pÄ "rong", f.eks. sykehus - "rong payaban", skole - "rong rien", fabrikk - "rongnan" og altsÄ hotell - "rong rem". Hund pÄ thai er "mÊÊ" og kylling er "gay", sÄ vet du det).

Det er en del jordbruksmaskiner her, jeg minnes Ä ha sett noe lignende pÄ museum, er de i bruk? Det vet jeg fint lite om, men det skulle ikke forundre meg. Det er griser innegjerdet her. Jeg hÞrer nÞffingen og grynting pÄ god avstand. Det er noe lukt her kan man si. DÄrlig lukt, eller «stank» som jeg sier er «meen» pÄ thai. God lukt er «hÄÄm», ja sÄ vet du det ogsÄ. Det med lukten er noe jeg holder for meg selv, ja vi har da jordbruk i Norge ogsÄ, sÄ her er det nok meg det ganske sikkert er noe feil med.

De eldre er noe overtallige her (gammel dame pÄ thai er «phu jing G» og veldig gammel er «G-leeo" eller "G makmak», gammel mann er «phu chai G»). Ungdommene er vel dratt inn til byen, eller kanskje til Bangkok, ja eller det som verre er med sine gjÞremÄl. De eldste er sÄ skrukkete i huden som jeg aldri har sett fÞr. Det vitner om en lang arbeidskarriere, antakelig med Ä utnytte jorden for det som den kan gi (arbeid pÄ thai er «tam gnan», og jobber du pÄ fabrikk sÄ jobber du pÄ en «rog-ngnan». "Tam" er mye brukt, det beyr Ä gjÞre. Hva gjÞr du? Tam aray ju" eller bare "tam aray", Ä lage noe er ogsÄ "tam", f.eks. lage mat, "tam ahan", lage frokost, "tam ahan chao").

Det kan virke som om noen av de eldre aldri har sett en farang fÞr, det er kanskje noe de har hÞrt om fra byene lengre sÞr, men det kan hende jeg tar feil ogsÄ, det er bare en anelse som slÄr meg. De vil gjerne ta litt pÄ meg, som om jeg er fra en annen planet, noen vil ha en klem, det er jo litt rart, for thaiene gir jo ikke klemmer, ja sÄnn i sin alminnelighet. Men, nÄr noen ber om en, ja sÄ fÄr de en, og det blir mye latter og noen til og med klapper (klem pÄ thai er "gÄÄd" og suss er "djupp djupp (det siste fikk dem ikke).

Noen 4G dekning har jeg ikke sett. Men, ikke sÄ langt, i retning byen, ja sÄ begynner det Ä bli tegn til dekning og du fÞler deg ikke sÄ «hjelpelÞs» lengre. 2 dager uten nett kan vÊre i overkant slitsomt for folk som er vant til Ä holde tlf i hÄnden 24/7, ja da tenker jeg ikke spesielt pÄ meg, selv om jeg kan vÊre noe avhengig til tider jeg ogsÄ (telefon pÄ thai er «tolasapp» og siden ordet for telefon og tv ligner sÄ tar vi med det ogsÄ, det er «tolatatt»).

Det kan fort bli litt kjedelig i lengden, det mÄ jeg nok innrÞmme. Men erfaringen er veldig god Ä ta med. Disse menneskene HAR en livsglede som man overholde ikke kan se av folkene i byene som stresser hit og dit i et voldsomt tempo. Jeg vil tro at veldig mange her er forholdsvis fattige mennesker (antakelig lutfattige), men de virker utrolig lykkelige. (Jeg er lykkelig pÄ thai, "pom mi kwam sook", er du lykkelig, "cun mi kwam sook may", Ä vÊre lykkelig "mi kwam sook", noen sier "suuk" andre "sook", kanskje dialekt, hvem vet.)

Men nÄ er turen over og det er pÄ tide Ä vandre sÞrover, til mer siviliserte strÞk, til jag og mas og til mennesker som ikke smiler fult sÄ mye. Men, jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer tilbake om ikke sÄ fryktelig lenge (om kjÊrringa fÄr det som hun vil).

​

📍Amphur Mancha Khiri – Djangwat Khon Kaen, sþrvest for Khon Kaen by.

Fakta

Isan (thai: àž­àž”àžȘàžČàž™, ogsĂ„ romanisert som Isaan, Issan og Esarn) er et navn pĂ„ hele det nordĂžstlige Thailand. Det ligger pĂ„ KhoratplatĂ„et og er omgitt av Mekong-floden i nord og Ăžst (pĂ„ den andre siden av Mekong ligger Laos), og mot sĂžr av Kambodsja. Mot vest, vest for Phetchabunfjellene, er det det nordlige og sentrale Thailand.

HovedsprÄket i omrÄdet er isan (som er svÊrt nÊrt beslektet med laotisk og ogsÄ thai), men thai er ogsÄ utbredt og snakkes av de fleste siden det er undervisningssprÄk i skolevesenet. I de sÞrlige omrÄder tales ogsÄ khmer. Stordelen av befolkningen er av laotisk etnisitet.

Av Knut Johansen