I det virkelige Thailand

Jeg ser hvordan familien i Isan har det, et ok hus, en bil, 2 mopeder og faktisk en tuktuk også 😀 Første gang jeg var der må jeg jo si at jeg ble litt overasket. En mor som ikke gjør så fryktelig mye, en far som jobber og sliter, men eiendommen, dvs rundt husveggene var det utrolig med søppel og skrot. Dette vet jeg mange kjenner seg i, særlig på landsbygda. Og, da har jeg ennå ikke nevnt det som var innfor veggene, tror vi lar det ligge, kan være grunnlag for en ny fortelling 😀 Det som slo meg var hvor fint de KUNNE hatt det, med et snev av interesse for å faktisk ha det fint og ikke minst et bitte lite snev av arbeidsinnsats. Det eneste det ser ut som er hyperviktig, sett med mine øyne er at bilen er pen og ren og ikke minst at den er minst like luxus som naboens bil. Alt annet synes å være uinteressant. Bilen er belånt opp til ørene, noe som tærer på økonomien. I en gjennomgang av nabolaget ser jeg at det ser ut som at alle der følger samme modell. Ingenting er nøye med hus og eiendom bare bilen er 100% og at den SYNES.

Jeg vil anta at hos de fleste så skjærer bilutgiften så kraftig inn i økonomien at om noe uforutsett oppstår så er det krisestemning,,,, m.a.o. fra hånd til munn. De aller fleste som kjøper bil, NY BIL, alt annet er utenkelig, så betaler de en bitteliten sum og resten på avbetaling. Dette er en svært enkel løsning, og fristelsen til å gjøre nettopp dette er vanskelig å motstå for å holde tritt med nabomisunnelsen! Dette er selvsagt også en av grunnene til at veldig mange «kjøper» ny bil og ikke brukt bil. Brukt bil må du betale kontant (i mange tilfeller. I tillegg er brukbilprisen så høy at det ikke er noen vits å kjøpe brukt), noe de ikke har råd til, mens ny bil bare er et symbolsk beløp som de med nød og neppe har råd til og resten på avbetaling. «Rau djaai (caay) nitnoy wan ni, djaai toktok duan hæ bi….” som madammen sier (betale litt i dag og resten hver måned i 5 år).

Nå er det selvsagt stor forskjell på bondelandet og på byene, dette vet nok mange, men de fleste som er gift med eller har kjæreste som er thai er, eller tror jeg er gift/ kjæreste med ei fra bondelandet eller fra byene/landsbygda i Isan, Ubon, Surin, Khon Kaen eller kanskje Buriram. Dere damer som leser dette antar jeg har norsk mann (og de er jo best i verden 😀 )

Når det gjelder faranger som blir kjærester med thaidamer så er det alltid mye prat om hvor mye dem gir i support til jenta og/eller familien. Dette varierer veldig mye, alt fra 0 bath til litt dumsnille summer. Dette er selvsagt opp til enhver, og ikke minst hvor mye farangen har å rutte med. Personlig ser jeg ingen grunn til at ikke madammen skal ha det romslig, så får andre feie for sin dør 😊 Det er jo store varianter av situasjoner jentene befinner seg i,,, noen har barn, opptil flere, og man skal ikke være utdannet siviløkonom for å skjønne at det koster penger å drifte dette.

Det som de aller fleste jentene har er familie og dette er det MEST sentrale i en thaijentes liv. FAMILIEN. Den er det viktigste, og du kan ALDRI,,, (((((altså ALDRI)))) nå opp til samme status. Selvsagt er det noen «verdensmestre» der ute som innbiller seg noe annet, men de tror jeg tar skammelig feil (men det er bare min personlige oppfatning), beklager å si det, men sånn tror jeg det er. Du kan bli (med tiden) godt likt og bli en del av familien, men aldri likestilt med, det skal man bare glemme først som sist. Men som sponser er du alltid velkommen, æres-sponsor, og det må du nok regne med at du blir navngitt som. Nå er det nok sånn at svigers TROR du er mangemillionær, og det kan du for så vidt også være, men jeg er ganske sikker på at det ikke gjelder mange som leser dette. Som «mangemillionær» er du selvsagt velkommen, men kun fordi du muligens kan øke familiens økonomiske trygghet. Glemmer aldri første gang hos svigers,,, naboer stod på stoler for å se over gjerdet og inn på eiendommen for å få et bittelitte gløtt av denne snodige skapningen,,, en farang… om det var ren nysgjerrighet eller et snev av misunnelse, det vet jeg ikke helt, men madammen sa: «Ja glo ja hen»,,, som betyr at de er sykt nysgjerrige 😊 

Det som ofte slår meg når jeg skriver om slike ting er hvor mange som skal ha et ord med i laget angående størrelse på sponsing. Det er jo litt rart for det er jo opp til enhver og ut fra den situasjon man er i. Noen har sykt med penger og vil være litt rause, sette kona og familie øverst på hylla og det er rosverdig og skader ingen, tvert om. Andre har lite ressurser, og må snu litt på krona, men sponser litt uansett, rosverdig det også. Så er det de som er totalmotstander og hudfletter enhver form for sponsing, og, det er….. selvsagt helt opp til dem, alt sammen er altså opp til enhver. Men, som sagt tidligere, man skal ikke være siviløkonom for å skjønne at det koster å drifte en skute. I et hvert forhold mellom thai og farang må man faktisk bare «feise» at dama HAR forventning om en viss økonomisk fordel av forholdet. Jaja,,, det finnes selvsagt alltid et unntak 😊

Amphur Mancha Khiri – Djangwat Khon Kaen, sørvest for Khon Kaen by.

(Av Knut Johansen)

Thai Farm.jpg