De tre første ukene i Thailand. Del 2

Han hadde valgt Phuket ene og alene fordi det var et gunstig tilbud. Tre uker for omtrent tre og et halvt tusen norske kroner – kun fly, uten hotell. På kartet hadde han merket seg Patong og Phuket Town, men selv ute i ankomsthallen ante han ikke hvilke av stedene han skulle velge. Siden alle som kjørte passasjerer fra flyplassen får provisjon for å kjøre innom et bookingkontor for overnattingssteder, falt valget på plass av seg selv. Etter noe han opplevde som et litt stressende mas om å prakke på en et eller annet sted foreslo damen et hotell, etter han hadde ønsket et billigst mulig sted, Seaview i Patong til 500 baht for en natt. Han skjønte allerede at det var et greit tilbud, ikke minst etter en del dyrere forslag, og betalte for 3 netter, og tenkte at han heller fikk sjekke nermere etter han ankom.

Han ble satt av rett utenfor hotellet, og nikket fornøyd og anerkjennende da han så at stranden befant seg bare rett over veien som gikk langs den. Dette så lovende ut. Det satt en mann på en slitt stol ved inngangen som fulgte ham opp en møkkete trapp til en shabby og enkel resepsjon. Han fremviste rekvisisjonen fra bookingbyrået, viste frem passet og skrev seg inn i en bok. Mannen hektet av en nøkkel fra et brett med kroker der det hang noen til, og viste vei. Låste opp døren der nøkkelen ble stukket inn i den skranglete kulen som var håndtaket på en vindskjev og knirkende dør, som så ut til å ha krympet i årenes løp, og steg inn i rommet. Han skrudde på en gulvvifte som garantert ikke hadde blitt rengjordt på et par år – et tett flimmer av oppsamlet støv, skitt og spindelvev som sto minst en halv meter ut i rommet av luftstrømmen, som uansett virket avkjølende på heten. Det var festet en plate foran vinduet som kunne ha vært der. Han skrudde på dusjen for å vise at den virket, opplyste om hva han ikke burde skru på for at alt ikke skulle gå til helvete, fortalte at resepsjonen stengte kl. 22:00 men at den ene nøkkelen var til en sidedør som ledet inn til gangen som førte til rommene.


Mannen smilte, virket fornøyd med det hele, gikk baklengs ut og lukket etter seg. Så var han altså i paradiset, alene på et stinkende rom, med en ganske stor seng, en liten kommode med speil, og et nedslitt baderom med en dusj som hang og slang. Og et vanlig toalett en riktignok måtte holde seg fast i om en ikke ønsket å havne på gulvet sammen med dosetet. Mugg og rust var tilstedeværende i rikt monn – hadde det vært mer av det kunne det ha fungert som dekorasjon. Et såpestykke og håndkle fantes dog. Alt var falmet og slitt, med sprekker i tak og vegger og hvite malingsflak som hang som små englevinger. Sengetøyet så rent og pent ut, men rengjøringen ellers hadde nok vært helt rudimentær, med skitt og lort dyttet inn i kriker og kroker, mellom rør som gikk langs veggene og i alle sprekker og utspring. Størknet så det så ut som en del av bekledningen og interiøret – om en så bort fra spindelvevet som hang i alle kroker.

«Dette var da ikke så helt ille», mumlet han muntert for seg selv, og tenkte nok mest på beliggenheten, for dette var hakket verre enn selv de enkleste hellenske innkvarteringer han hadde benyttet seg av, og det var en del – men her slapp man iallfall å kaste dopapiret i en egen plastpose.

Han stablet bagasjen ved siden av senga og slengte seg oppå – den var grei å ligg i, og han følte seg helt gåen. Det hadde vært to slitsomme sammenhengende døgn, som også hadde gitt sykdommen en ekstra knekk. Han kjente symptomene alt for godt. Men når han endelig først var kommet frem syntes han at han burde prøve å komme seg opp av senga og ut. Han følte seg merkelig nok ikke trett nok i den forstand at han kjente at søvnen var på vei – det var en helt annen lammende tretthet. Klokka måtte være mye over ti om kvelden, og resepsjonisten hadde nok sittet og ventet bare på ham. Han klemte inn den lille knotten på det runde håndtaket på innsiden av døren, som betød at døren ville låse seg, smekket den igjen og gjorde det samme med sidedøren ut til gaten, ved trappen som endte i en liten gang som førte til fortauet langs Patong Beach Road. Det første han merket seg var alt søppelet som lå slengt omkring, hvor nedslitt og uensartet husfasadene var, og det elektriske ledningsnettet som så fullstendig uorganisert ut i store kveiler og virket å gå i alle retninger uten mål og mening. Han registrerte den velgjørende havbrisen, og månen som ga et svakt gjenskinn i det nattestille vannet, som førte med seg en eim av salt.


Flokken av turister hadde begynt å tynnes ut, men han hørte liflig musikk i bakgrunnen, og det var fortsatt fres i glørene på grillrestaurantene. Det luktet herlig av mat som ble tilberedt, men merkelig nok var han ikke sulten. Møtet med det genuint eksotiske han hadde forventet å bli overveldet av i denne verdensdelen og i denne kulturen var ikke så opplagt å få øye på, slik han kanskje hadde tenkt seg, sånn med det samme, bortsett fra palmer, lukter og menneskene. Eller så var det også det bedragerske kunstige lyset. De store barområdene var mere overveldende enn noen innpåslitne gateluddere som prøvde seg med heftig markedsføring. Han satte seg ned på en benk med en av disse idiotiske plastfigurene utenfor en McDonald,s – følte seg bare forferdelig dårlig, og tenkte at om ferien fortsatte slik ble det ikke rare greiene. Mismotet begynte å ta overhånd, og han tenkte at verre enn dette kunne det ikke bli, så hvorfor ikke like godt finne et sted å ta seg en øl. Skulle turen og oppholdet bli en kroppslig og mental fiasko, kunne det like godt skje til skingrende hornmusikk, flagget til topps og hevet fane.

Som tenkt så gjort. En restaurant i nærheten så ut til å passe formålet. Og miraklenes tid var tydeligvis ikke helt forbi, for etter halve glasset følte han seg plutselig, og merkelig nok, som et fullstendig nytt menneske. Alle plager og ubehag var som blåst. Energien strømmet til – det var som å bli født på ny. Støtet fra basuner revnet Jerikos murer – han hadde overlistet filistrene, som flyktet for Siams uovervinnelige horder av stridsmenn, og plutselig befant han seg i Thailand. Endelig. Og bevilget seg en ny øl før han vandret videre med nytt mot nå når seieren var sikret, på leting etter krigere å feire triumfen med. I Bangla Road var det fortsatt liv og røre, og manglet hverken lystige frontkjempere, stratenrøvere, spåkoner, gatetøser, eller frigitte slaver fra fremmede land og riker, mens menn kledd i kvinneklær hoiet og svaiet lystig med hoftene etter å ha drukket sin snus. «Her kunne det bli riktig festelig», tenkte han mens han slo seg ned blant den uensartede lystige forsamlingen.


En livegen hvit trubadur prøvde å spille en eller annen ballade fra sitt hjemland på en gitar, uten å vinne særlig gehør – men praten gikk lett mellom folkene, og han bestemte seg for å forsyne selskapet med en runde øl, og en av tøsene sa seg villig til gå til 7eleven like i nærheten for å kjøpe inn nevnte leskedrikk. Prisen på varene ble anslått og penger sendt med. Etter kort tid kom tyendet tilbake med riktig antall kolli, men med manko i vekslepengene. Det viste seg at løpejenten trengte så sårt en hårbørste, og kjøpte seg like godt en med det samme. «Javel», tenkte han, «en hårbørste fra eller til, hva spiller det for rolle?» Stemningen mellom de innfødte og utfødte ble stadig bedre, og han tenkte at den ville øke ytterligere om en foretok enda en ekspedisjon til nevnte 7eleven-utsalg. Penger ble sendt med en annen jente, men også denne kom tilbake med manglende veksel. Det var bare det at hun var sånn i beit for et middel til å vaske sitt lange sorte hår med, og hadde like godt kjøpt en shampoo når det først var penger til overs, og lurte på om det var greit. Han bare smilte og viftet avvergende med hånden. Det ble også rekvirert grillmat fra et ambulerende gatekjøkken, som hadde stilt seg opp der det åpenbart var potensielle kunder, litt av matlysten hadde vendt tilbake.

Etter en stund ble flaskene tomme igjen – han tørstet etter en ny, og syntes det var litt trist om han skulle bli sittende alene og meske seg, nå som stemningen var kommet virkelig på høydepunktet. Han ga pengene til en tredje jente, som hadde sittet og ikke sagt så mye, men mere betraktet det lystige selskapet, kanskje fordi hun ikke drakk så mye som de andre. Hun kom tilbake, delte ut en flaske til hver, og ga tilbake alle vekslepengene. Han kikket på henne og spurte om ikke også hun trengte noe – hun bare ristet på hodet, og satte seg rolig tilbake der hun hadde sittet.

Festelighetene hadde nådd en topp, og en oppbruddsstemning begynte så smått å manifestere seg. Den tause ble med et ikke så taus lenger, hun ville at han skulle komme og sette seg ved siden av henne. Hun var liten og mager, med håret satt opp i en knute i nakken. Ikke en han ville falle for sånn umiddelbart, men hadde en udefinerbar sjarm med en sorgmunter tristess som sendte lange skygger inn i sjelen, og skapte en slags underbevisst magisk tiltrekning han ikke klarte å finne ut av der og da, og med et smil som brakte magien frem i lyset. Men det var ikke mer enn det – han syntes kanskje tvert om at hun viste litt for stor iver i å skape en relasjon, og han hadde ikke hatt den fjerneste baktanke med å reise til Thailand for å finne seg en kvinne, på noen som helst måte, det var noe han var bevisst på i forkant, og hadde ganske klare tanker om – så hadde de skiltes der og da er det langt fra sikkert at de noen gang hadde møttes igjen, om ikke helt tilfeldig. Det svinset et par andre damer rundt i nærheten, som han visste med overveldende sikkerhet at han ikke ville drømme om å ha noe som helst med å gjøre, uansett. Men denne damen virket ikke lett å bli kvitt. Hun ga uttrykk for at hun ønsket å følge ham til hotellet, og være sammen med. Han ga klart uttrykk for at han ikke ønsket selskap, og at han ikke var ute etter å kjøpe sex. Men hun svarte med en troskyldig mine; «Nei, nei, ikke selge sex.» Han ga seg ikke, og hun var heller ikke av den typen som ga seg så lett. Tilslutt ble han lei av det hele, og sa ganske brysk; «go away», og nermest prøvde å jage henne unna. Men en kvinne av hennes støpning, som hadde satt seg noe i hodet lot seg ikke lett intimidere – kanskje han også syntes å ha vært for streng og avvisende, følte en slags anger og skyldfølelse, og ga etter.

De trasket sammen den ikke alt for lange strekningen tilbake til Seaview, han låste seg inn sidegangen, opp trappen og inn på det ikke alt for innbydende rommet, som åpenbart ikke var noe uvanlig syn, og ble heller ikke kommentert nærmere. Han var nok mer beruset enn han var klar over, og påkjenningene etter to døgn uten søvn lå nok lagret i systemet selv om det var overstimulert og dopet ned av all alkoholen, så han sluknet temmelig fort. Da han endelig våknet av en tung og drømmeløs søvn sto den magre lille kvinnen trofast og med et troskyldig, men ellers uttrykksløst ansikt, ved den lille kommoden med speilet. Han hadde nok sovet tungt og urolig, for alle pengene hadde ligget strødd ut over hele sengen, kunne hun fortelle – men hun hadde plukket opp og samlet sammen hver eneste seddel og mynt, og lagt dem pent i en haug på kommoden.

De smilte litt usikkert til hverandre – han oiet seg over at han kanskje var litt full kvelden i forveien, og takket for at hun hadde tatt vare på ham og pengene. Hun smilte sitt litt underfundige smil og minte ham på det opplagte; at hun kunne ha tatt alle pengene og forsvunnet. Og fortsatte – var det med en liten sarkasme? - «we have sex last night». Han oiet seg igjen, men repliserte; «you say you don,t sell sex.» Han husket det nå, at det hadde skjedd noe før han sluknet. Hun hadde ikke lagt der som en stiv stokk, men vært så god å ha inntil seg, så mykt hår - og han som hadde innbilt seg at sånt svart hår var litt tykt og stritt – det var alt for mange år siden han hadde ligget inntil en kvinne. «You take money for the fucking?» «I don,t sell sex», sa hun kort. «So why we have sex? - spurte han før han fikk tenkt seg om. «You want to have», kom det med et snev at et smil, som om han var dum. Og hun la fort til; « I no take money, I no like.» Om hun spilte forurettet var det mesterlig utført, for det virket ekte, og med en stemme som kom rett fra hjertet. Den lille bemerket sine observasjoner fra min rundhåndethet med spanderbuksene godt trukket helt opp i armhulene forrige kvelden - for lettere tilgang til satangen - og damene som hadde snoket til seg personlige fordeler under sine turer til seven, som de bare sa, hadde lurt meg for vekslepenger. «I no like», la hun til igjen. Han skjønte fort at hennes engelske ordforråd var temmelig begrenset, fikk lady til å høres ut som lilly, at det var nok av slike damer som stadig prøvde å snike til se så fort anledningen bød seg, og særlig fra slike som meg. Det var tydelig at han var et nytt og ferskt tilskudd i turistforeningen, som det nærmest var helligbrøde ikke å prøve seg på. «Ja,» innrømte han, «det er første gang jeg er i Thailand, kom i går kveld ikke lenge før jeg traff deg.» De prøvde å finne ut av navnene til hverandre, og stedsbestemme hvor han kom fra i verden. Hun var allerede dusjet og nysminket – han tok seg en rask omgang på baderommet, og så gikk de ut og spiste. De sov ikke flere netter sammen nå, men de møttes.



Av: Sigur Syvertsen