top of page

Kruttkjærring

Dette er noen år siden. Jeg var sammen med en thai-dame og hun var vel av den kategorien jeg kaller for kruttkjærring. Når det først sa PANG så var det ikke mulig å stagge henne (kjenner du deg igjen). Jeg hadde fått en telefon fra Finnair at flyet vi skulle dra tilbake til Norge med var blitt kansellert men de hadde ordnet et nytt fly til oss. Dette var vel litt sånn «melkerute» spør du meg. BKK – Hong Kong, Hong Kong - Helsinki og Helsinki – Oslo.

Det eneste aberet var jo at de hadde ikke klart å ordne seter til oss slik at vi fikk sitte sammen. Jeg satt nesten helt bakerst mens hun satt langt fram. Hos denne kvinnen var sjalusigenet godt utviklet, for å si det mildt. Trim var heller ikke denne damens varemerke men hun fikk trimmet seg godt på turen, for jeg satt jo sammen med noe jeg vil kalle for direkte vakkert. Jeg skjønte jo problemstillingen og tilbydde henne å bytte plass men da ble det et helvettes rabalder. Hadde jeg hvert å sett hvem hun satte sammen med, var det derfor jeg tilbydde å bytte plass?? Nei, sa jeg, det hadde jeg ikke, hvem sitter du med da?

Jeg fikk jo ikke svar på hvem hun satte med så jeg måtte bare kave meg fram å se, ja må jo innrømme at jeg var jævlig nysgjerrig. Joda, der satt hun, i midtsetet, med «miss world» på høyre side og «miss universe» på venstre side 😊 Tror jeg tenkte noe slikt som «jææææævvvvvla Finnair», plassere meg bakerst 😊

Thaifeber

Nok om det. Nesten framme i Hong Kong (skrev først Hong Tong, måtte redigere) fikk jeg motet meg opp og gikk fram og ble enig med henne om at når vi ankommer «Hong Tong» så kan hun vente på meg rett utenfor flydøren slik at vi kunne gå sammen til neste gate. Jeg sa jo at det er bare en time å gå på slik at vi måtte kjappe oss. Vel framme og ut av flyet, men der var jo ingen x. Hva i huleste, tenkte jeg. Er det mulig?? Jaja,, jeg la av gårde for å ta henne igjen. Jeg gikk langt, jeg kunne ikke se henne, mange rare tanker svirret i huet mitt. Jeg husker ikke helt hva som stod på skiltet over døren men det var en slik dør du kunne gå inn men ikke tilbake. Jeg husker jeg tenkte at hadde hun gått inn der, så sliter vi, og går jeg inn kan jeg ikke komme tilbake. Valgets kval, hva gjør man? Jeg valgte å gå tilbake, håpe på at det som hadde skjedd var at jeg kom før henne ut av flyet av en eller annen idiotisk grunn.


Det var vel minst 10 min gange kan jeg tenke meg, svett og jævlig. Joda, nesten framme til flyet, der så jeg et menneske som IKKE så veldig blid ut. Jeg var jo så glad, hadde funnet henne igjen. Men, det er ikke alltid at glede smitter. I alle fall ikke i dette tilfellet. Det ble en eksplosjon som minst kan sammenlignes med en hydrogenbombe. Hennes forklaring på det som hadde skjedd, noe HELE flyplassen selvsagt fikk med seg, var at jeg hadde planlagt å få henne akterutseilt i Hong Kong for så å reise tilbake til Pattaya, for der hadde jeg nok truffet en annen dame.

Vi hadde jo en transfer vi måtte foreta, så vi måtte jo gå fort som faen. Mens vi gikk, hylekonserten fra denne damen tok ingen slutt. Jeg husker at i den piren vi gikk så hørte jeg ekko av stemmen hennes 😊 Jeg hadde mest lyst til å grave meg ned, men steingulvet ga ingen mulighet for det. Jeg husker at jeg bare lot som ingenting, som om jeg ikke kjente dette mennesket. Bare gikk der og smilte for meg selv, som om jeg var døv. For hva skal man gjøre? Kan jo ikke akkurat tape kjeften hennes heller 😊 Folk glodde fra alle kanter, uten at det hadde noen som helst innvirkning på henne. Jeg husker at jeg tok opp mobilen og lot som jeg snakket i den, for at folk skulle tro at jeg ikke var sammen med dette gale kvinnemennesket 😊 Vi rakk neste fly, men dessverre, Finnair hadde ordnet seter for oss, sammen 😊



Av: Anonym