I dag har vi gjort noe vi for så vidt har gjort før, bare ikke på denne kanten av byen. Jeg tar med min kone, vi vil prate litt med jentene i dag, ja, ikke hvilke som helst slags jenter, disse jobber med det «forhatte yrket», men som mange liker. Ja alt er opp til enhver, man kan like det man vil like.
Vi vandrer langs den store stranden, eller den «forurensede kloakken» som noen kaller den. Men, jeg synes den er pen, innbydende og aldeles ikke så verst. Men vannet er selvsagt som alt annet vann ved en storby. (strand på thai, «hæt», eller «thalei», «hæt Pattaya», Pattaya beach).
Min kone sier, gå du først, ellers får vi ikke kontakt. Ok, jeg går videre (å gå videre på thai er «dja bai leo», jeg går videre «pom dja bai leo» («leo» litt høy «e» og litt «æ»klang, så er du der, Å gå «bai», jeg går til 7/11 og kjøper vann, «pom dja bai 7/11 suu nampao», «suu» med litt z’lyd, å kjøpe og vann «nampao», flaske med gjennomsiktig veske).
Jeg rusler av gårde, jentene smiler og noen vinker på meg, ja ikke til meg, men mot meg, kom hit menes det (kom hit på thai – «mani») og de peiver aldri med hånden som en gammel kaisjauer. Snu hånden med håndflaten ned og beveg fingrene, og ikke hele hånden, litt sånn som vi gjør i Norge, men vi har håndflaten opp, ja motsatt vei. Ja dette er høflig, det er sånn man gjør det her.
Jeg bare smiler, nikker, og vandrer videre. Man kan jo ikke stoppe etter 10 meter, da hadde kvelden blitt lang, ja om man skulle stoppe hele tiden. (å stoppe - «juut») De sitter langs stranden, ja hva skal jeg si, flere hundre meter, de prater med hverandre. Noen spiser, må jo ha mat. Venter på kunder, men de er ikke spesielt pågående. Bare om du sender et blikk, det ER et «kjøpesignal». (100 meter på thai er «rååy meet». Dvs. ett hundre meter er «nung rååy meet», men først på 200 og opp begynner thaiene å telle antall hundre. 150 – «rååy hæ zipp», og ikke «nung rååy hæ zipp», selv om de meget godt forstår det også.
Jeg ser et stykke lengre bort, en jente, ja hun ser ikke gammel ut, hun ser ut til å være feilplassert, noe som skulle vise seg å ikke være en feilvurdering. Jeg titter bak, joda, min kone rusler i samme tempo, hun bare smiler og «pusjer» meg videre med blikket. (å se bak på thai – «do kang læng», «do» for å se, «kang» for baksiden av kroppen din og «læng» for bak, se til høyre - "do tang qua" se til venstre "do tang saai", "tang" dvs veg, se den vegen til høyre).
Jenten ser meg, hun smiler håpefullt. Hun vinker på den høflige måten, «mani», kom hit sier hun. Jeg stopper opp «juut», smiler tilbake, og hun smiler ennå mer. Jeg tror ikke det er slik «yim» som betyr hæppyness akkurat («yim», smil), men det ser ganske ekte ut i alle fall. Jeg ser alvorlig på henne, «manjang» sier hun, «hva er det» på Isan, hun er avslørt, hun snakker i alle fall Isan, for «hva er det» på thai er «alai» («arai») . Du er ung og vakker sier jeg. «Cap chon maa khaa» sier hun, tusen takk ("khaa" for dame og "khapp" for mann). Hun ser sitt snitt til å drive forretning. Skal vi dra i lag sier hun – «bay duei gann». «Rodjak rong rem kååm pom may» sier jeg, og ler til henne, «vet du hvor hotellet mitt er?». Hun smiler tilbake og ler litt og sier «may chai», altså nei. Jeg sier «suusætt» helt ærlig, jeg er ikke her for kvinner, jeg har kvinne, trenger ikke. «Cun chuu arai», hva heter du, sier jeg. «Pom chuu Bii» sier hun, jeg heter Bii. Hvor gammel er du da «cun ajutau rai» på thai. «Dji zipp» sier hun, så mistanken var aldeles riktig angående alder. Hun er 20 år, for «dji zipp» er thai, og betyr 20. «Cun madjag ti næi», hvor kommer du fra? «Pom madjag Sakon Nakhon », sier hun «jeg kommer fra Sakon Nakhon ». «lok sao, lok chai may» spør jeg, «datter eller sønn». Hun blir alvorlig, øyenbrynene beveger seg, dette er ikke lett å snakke om, det skjønner jeg. Hun får en veldig alvorlig mine. «Lok sao» sier hun etter en liten pause, «song kwap», en datter, hun er 2 år, Hun tar fram telefonen, henter fram noen bilder, viser meg en bedårende skapning, hennes datter. «Kittung» spør jeg, «savner du» på thai. Hun ser på meg, og hun biter seg i underleppen. Ja sier hun, hun ser på meg igjen, og der kommer tårene som en foss, hun gråter høylytt. Jeg trøster henne, men det går relativt fort over. «Mije manam» sier jeg, kona er med, «mije kang læng» hun er bak meg. Hun kikker nyfikent bak meg, eller «ja glo ja hen» på thai, nyfiken. Min kone kommer til, hun vil delta, hun er ikke sjalu, «kii hung» på thai. Tvert om, hun er omsorgsfull og forståelsesfull, hun vil delta. Det eneste jeg får med meg fra nå av er at jenta sier «pom sia djay mak», jeg er veldig trist. Og resten går på heftig Isan. Det blir for drøyt for meg.
Hun kommer fra en fattig familie et godt stykke ut av byen Sakon Nakhon nordøs i Thailand, la oss si ca 25 mil fra Laos. Hennes far stakk for noen år siden, så hun er vokst opp hos sin mor og besteforeldre. Som så mange andre jenter der oppe, hun endte opp som gravid 17`åring, gutten stakk, og der satt hun. Løsningen var den «forhatte» byen, her kunne hun livnære både bestemor, mor og datter. Men det er et hardt liv. Det er nok mange ting bak smilet i LOS, og ikke alt er «happyness», i alle fall ikke for vår nye venn.
Etter en time sittende på murkanten med heftig prat, gir min godhjertede kone henne noen bath, ja nok til at hun forlater plassen alene, om ikke annet for en dag (en gave, for eksempel noen bath, på thai – «kongkwan», en gave. Å gå alene på thai «døn condeo», for "condeo" er å være alene og «døn» er å gå).
Kanskje dere får høre mer om Bii senere, det vet man aldri, men kanskje.
Av: Knut Johansen
