For meg som ikke er så veldig mye oppe i «jungelen» som noen kaller det så er det en ganske god følelse å være her. Man får en følelse av å bli satt tilbake noen tiår tidsmessig. Folkene her er utrolig avslappet og det ser ut til at tiden ikke opptar dem noe spesielt. Tenker at det kanskje er her begrepet «thai-time» oppstod. Det er ikke noe jag og stress. Folk sitter å prater, de ler mye og ofte, noen ligger i hengekøyer å slapper av, eller deltar i praten. (å le på thai er "hoara" ("hoala") og å ligge er "nåån", legg deg "nåån didi".
På den litt gjørmete og hullete grusveien passerer noen bønner med noen bøfler. Det går ikke fort, det ville være å overdrive. De vinker og smiler, veksler noen ord og vandrer videre. Veg på thai, "tang" eller "tennon" og grus er
"dinn".
Mye av bygningene på gårdstunet er noe falleferdige, faller de snart? En hel masse skrot er lagret der under takene som henger farefullt på midten. Det er ingen vegger, bare noen staver som holder dem oppe. Her er nok av bikkjer, det er noe overbefolket tenker jeg, men tror jeg er ganske alene om den tanken. Høns og kyllinger ser jeg omtrent overalt, små, små kyllinger som piper og nærmest går i åttetall rundt føttene mine. (Hus på thai er "baan" og bor du på et hotell bor du på et "rong rem". "Rong" betyr vel stor bygning, så er det en stor bygning begynner navnet ofte på "rong", f.eks. sykehus - "rong payaban", skole - "rong rien", fabrikk - "rongnan" og altså hotell - "rong rem". Hund på thai er "mææ" og kylling er "gay", så vet du det).
Det er en del jordbruksmaskiner her, jeg minnes å ha sett noe lignende på museum, er de i bruk? Det vet jeg fint lite om, men det skulle ikke forundre meg. Det er griser innegjerdet her. Jeg hører nøffingen og grynting på god avstand. Det er noe lukt her kan man si. Dårlig lukt, eller «stank» som jeg sier er «meen» på thai. God lukt er «hååm», ja så vet du det også. Det med lukten er noe jeg holder for meg selv, ja vi har da jordbruk i Norge også, så her er det nok meg det ganske sikkert er noe feil med.
De eldre er noe overtallige her (gammel dame på thai er «phu jing G» og veldig gammel er «G-leeo" eller "G makmak», gammel mann er «phu chai G»). Ungdommene er vel dratt inn til byen, eller kanskje til Bangkok, ja eller det som verre er med sine gjøremål. De eldste er så skrukkete i huden som jeg aldri har sett før. Det vitner om en lang arbeidskarriere, antakelig med å utnytte jorden for det som den kan gi (arbeid på thai er «tam gnan», og jobber du på fabrikk så jobber du på en «rog-ngnan». "Tam" er mye brukt, det beyr å gjøre. Hva gjør du? Tam aray ju" eller bare "tam aray", å lage noe er også "tam", f.eks. lage mat, "tam ahan", lage frokost, "tam ahan chao").
Det kan virke som om noen av de eldre aldri har sett en farang før, det er kanskje noe de har hørt om fra byene lengre sør, men det kan hende jeg tar feil også, det er bare en anelse som slår meg. De vil gjerne ta litt på meg, som om jeg er fra en annen planet, noen vil ha en klem, det er jo litt rart, for thaiene gir jo ikke klemmer, ja sånn i sin alminnelighet. Men, når noen ber om en, ja så får de en, og det blir mye latter og noen til og med klapper (klem på thai er "gååd" og suss er "djupp djupp (det siste fikk dem ikke).
Noen 4G dekning har jeg ikke sett. Men, ikke så langt, i retning byen, ja så begynner det å bli tegn til dekning og du føler deg ikke så «hjelpeløs» lengre. 2 dager uten nett kan være i overkant slitsomt for folk som er vant til å holde tlf i hånden 24/7, ja da tenker jeg ikke spesielt på meg, selv om jeg kan være noe avhengig til tider jeg også (telefon på thai er «tolasapp» og siden ordet for telefon og tv ligner så tar vi med det også, det er «tolatatt»).
Det kan fort bli litt kjedelig i lengden, det må jeg nok innrømme. Men erfaringen er veldig god å ta med. Disse menneskene HAR en livsglede som man overholde ikke kan se av folkene i byene som stresser hit og dit i et voldsomt tempo. Jeg vil tro at veldig mange her er forholdsvis fattige mennesker (antakelig lutfattige), men de virker utrolig lykkelige. (Jeg er lykkelig på thai, "pom mi kwam sook", er du lykkelig, "cun mi kwam sook may", å være lykkelig "mi kwam sook", noen sier "suuk" andre "sook", kanskje dialekt, hvem vet.)
Men nå er turen over og det er på tide å vandre sørover, til mer siviliserte strøk, til jag og mas og til mennesker som ikke smiler fult så mye. Men, jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer tilbake om ikke så fryktelig lenge (om kjærringa får det som hun vil).
📍Amphur Mancha Khiri – Djangwat Khon Kaen, sørvest for Khon Kaen by.
Fakta
Isan (thai: อีสาน, også romanisert som Isaan, Issan og Esarn) er et navn på hele det nordøstlige Thailand. Det ligger på Khoratplatået og er omgitt av Mekong-floden i nord og øst (på den andre siden av Mekong ligger Laos), og mot sør av Kambodsja. Mot vest, vest for Phetchabunfjellene, er det det nordlige og sentrale Thailand.
Hovedspråket i området er isan (som er svært nært beslektet med laotisk og også thai), men thai er også utbredt og snakkes av de fleste siden det er undervisningsspråk i skolevesenet. I de sørlige områder tales også khmer. Stordelen av befolkningen er av laotisk etnisitet.
Av Knut Johansen
