Wai er en tradisjonell og vanlig hilsemåte i Thailand. Den fins i flere varianter, og består gjerne av et lite bukk, samtidig som håndflatene trykkes sammen på en bønnelignende måte.
Wai (ไหว้) brukes både til hilsen, takk og unnskyldning. Det er regler for hvordan og om et Wai skal utføres og besvares, basert på sosial status og alder. Jo høyere hendene holdes i forhold til ansiktet, og jo dypere bukket er, jo mer respekt viser personen som utfører et Wai.
I mindre formelle sammenhenger er det ikke nødvendig å bruke begge hendene i et Wai: Dersom den ene hånden er opptatt, f.eks. fordi man holder en kaffekopp, er det akseptabelt å utføre wai-et med kun en hånd.
Opprinnelse
Wai- gesten har sin opprinnelse i buddhismen og har lignende opphav som namaste i hinduismen. Det var i utgangspunktet en yogisk holdning av håndflatene og betyr det likeverdige møtet mellom de to håndflatene. Det betyr at den andre parten blir behandlet som et likeverdig menneske.
Ordet som ofte brukes med Wai som en hilsen eller farvel er "sawatdi" (สวัสดี, uttales [sā.wàt.dīː], noen ganger romanisert som sawasdee). Denne verbale hilsenen følges vanligvis av "kha" når det kommer fra en kvinne og av "khrap" når det kommer fra en mann.
Ordet sawasdee ble til på midten av 1930-tallet av Phraya Upakit Silapasan fra Chulalongkorn University. Avledet fra sanskrit svasti (स्वस्ति som betyr "velvære"), den hadde tidligere blitt brukt på thai bare som en formel åpning til inskripsjoner. Den sterkt nasjonalistiske regjeringen til Plaek Phibunsongkhram på begynnelsen av 1940-tallet fremmet bruken av den i regjeringsbyråkratiet så vel som den bredere befolkningen som en del av et bredere sett med kulturelle edikter for å modernisere Thailand.
Bruk
Å Waie er den dag i dag en ekstremt viktig del av sosial atferd blant thaier, som er svært følsomme for deres selvopplevde status i samfunnet. Det brukes også ofte som et akkompagnement til en unnskyldning, noen ganger fungerer det til og med når en har behov for å komme seg ut av en svært vanskelig situasjon.
Utenlandske turister og andre besøkende som ikke er vant til thailandsk språk og kultur bør ikke waie først til noen som yngre enn dem selv, bortsett fra i retur for deres wai. Imidlertid bør man alltid returnere en Wai som tilbys som et tegn på respekt. Corporate wais, som de som utføres av de ansatte på nærbutikken, blir vanligvis gjengjeldt med et smil eller et nikk.
Hvis man mottar en Wai mens man bærer varer, eller av en eller annen grunn som gjør det vanskelig å returnere det, bør man likevel vise sin respekt ved å gjøre en fysisk innsats for å returnere den så godt som mulig etter omstendighetene.
Lignende hilsener i andre land
Pranāma eller Namaste, delen av gammel indisk kultur har forplantet seg til Sørøst-Asia, som var en del av indosfæren i stor India, gjennom spredningen av hinduisme og buddhisme fra India. Det har påvirket følgende nasjoner.
I Indonesia er wai -lignende bevegelser i bruk i forskjellige deler av landet, i de kongelige hoffene på Java kalles det sembah (javanesisk: ꦱꦼꦩ꧀ꦧꦃ, sundanesisk: ᮞᮨᮙᮘᮃᮠ, balinesisk: ᬫom også på balinesisk: ᬬ om og balinesisk: ᬫ om Hinduisme og buddhisme er eller har vært mye praktisert. På Bali er hilsningsordet som ble uttalt under sembah om swastiastu, som tilsvarer sawatdee på thailandsk. Begge stammer fra sanskrit svasti. På sanskrit betyr svasti "trygg, lykkelig og velstående", og astu betyr "vær det slik". Dermed betyr Om Swastiastu: "Å Gud, jeg håper all godhet (sikkerhet, lykke og velstand) kommer fra alle retninger."
I Laos, Kambodsja og Myanmar er lignende hilsener – henholdsvis kalt nop (ນົບ), sampeah ( សំពះ ), mingalaba (မင်္ဂလာပါ), også i bruk.
I Malaysia og Brunei ble det historisk sett brukt til å formidle takk eller hilsen til en beskytter eller en med høyere sosial status, med hendene hevet til et nivå i samsvar med rangen eller kasten til den personen den var rettet til. Den brukes fortsatt i nærvær av malaysiske eller bruneianske kongelige.
På Filippinene, selv om de ikke brukes som en hilsen, brukes lignende wai -lignende gester (sammenklemming av begge hender på mage-, bryst- eller hakenivå) for å formidle dyptfølt takknemlighet til en hjelper eller velgjører, spesielt hvis velgjørerens sosiale status er høyere enn den som blir assistert. Dette har sin opprinnelse i den før-spanske og før-islamske hinduistiske - buddhistiske tro og skikker på øygruppen. Den brukes fortsatt som en hilsen før og etter pangalay- dansen til Tausug- og Bajau - folket i Sulu-øygruppen.
I Sør-India og Sri Lanka brukes en lignende gest for å hilse. På tamil for eksempel, er hilsenuttrykket Vanakkam (வணக்கம்), som betyr hilsen, avledet fra rotordet vanangu (வணங்கு), som betyr å bøye eller hilse. På singalesisk brukes "Ayubowan", som betyr "kan du leve lenger". Gesten brukes ofte for å hilse på folk i India.
Ingen Wai
Selv om Wai hilsenofte brukes som et tegn på respekt, betyr det ikke automatisk at alle thaier vil bruke det i respekt for den utenlandske besøkende. Thailendere, spesielt den yngre generasjonen, vet at det ikke er slik utlendinger hilser, Så i noen tilfeller kan et håndtrykk eller et smil bli brukt i stedet for Wai hilsen.
