Thaifeber đŸ‡č🇭

16. aug. 20224 min

En tur langs Beach Road

Oppdatert: 11. mai 2023

I dag har vi gjort noe vi for sÄ vidt har gjort fÞr, bare ikke pÄ denne kanten av byen. Jeg tar med min kone, vi vil prate litt med jentene i dag, ja, ikke hvilke som helst slags jenter, disse jobber med det «forhatte yrket», men som mange liker. Ja alt er opp til enhver, man kan like det man vil like.

Vi vandrer langs den store stranden, eller den «forurensede kloakken» som noen kaller den. Men, jeg synes den er pen, innbydende og aldeles ikke sÄ verst. Men vannet er selvsagt som alt annet vann ved en storby. (strand pÄ thai, «hÊt», eller «thalei», «hÊt Pattaya», Pattaya beach).

Min kone sier, gĂ„ du fĂžrst, ellers fĂ„r vi ikke kontakt. Ok, jeg gĂ„r videre (Ă„ gĂ„ videre pĂ„ thai er «dja bai leo», jeg gĂ„r videre «pom dja bai leo» («leo» litt hĂžy «e» og litt «Ê»klang, sĂ„ er du der, Å gĂ„ «bai», jeg gĂ„r til 7/11 og kjĂžper vann, «pom dja bai 7/11 suu nampao», «suu» med litt z’lyd, Ă„ kjĂžpe og vann «nampao», flaske med gjennomsiktig veske).

Jeg rusler av gĂ„rde, jentene smiler og noen vinker pĂ„ meg, ja ikke til meg, men mot meg, kom hit menes det (kom hit pĂ„ thai – «mani») og de peiver aldri med hĂ„nden som en gammel kaisjauer. Snu hĂ„nden med hĂ„ndflaten ned og beveg fingrene, og ikke hele hĂ„nden, litt sĂ„nn som vi gjĂžr i Norge, men vi har hĂ„ndflaten opp, ja motsatt vei. Ja dette er hĂžflig, det er sĂ„nn man gjĂžr det her.

Jeg bare smiler, nikker, og vandrer videre. Man kan jo ikke stoppe etter 10 meter, da hadde kvelden blitt lang, ja om man skulle stoppe hele tiden. (Ă„ stoppe - «juut») De sitter langs stranden, ja hva skal jeg si, flere hundre meter, de prater med hverandre. Noen spiser, mĂ„ jo ha mat. Venter pĂ„ kunder, men de er ikke spesielt pĂ„gĂ„ende. Bare om du sender et blikk, det ER et «kjĂžpesignal». (100 meter pĂ„ thai er «rĂ„Ă„y meet». Dvs. ett hundre meter er «nung rĂ„Ă„y meet», men fĂžrst pĂ„ 200 og opp begynner thaiene Ă„ telle antall hundre. 150 – «rĂ„Ă„y hĂŠ zipp», og ikke «nung rĂ„Ă„y hĂŠ zipp», selv om de meget godt forstĂ„r det ogsĂ„.

Jeg ser et stykke lengre bort, en jente, ja hun ser ikke gammel ut, hun ser ut til Ă„ vĂŠre feilplassert, noe som skulle vise seg Ă„ ikke vĂŠre en feilvurdering. Jeg titter bak, joda, min kone rusler i samme tempo, hun bare smiler og «pusjer» meg videre med blikket. (Ă„ se bak pĂ„ thai – «do kang lĂŠng», «do» for Ă„ se, «kang» for baksiden av kroppen din og «lĂŠng» for bak, se til hĂžyre - "do tang qua" se til venstre "do tang saai", "tang" dvs veg, se den vegen til hĂžyre).

Jenten ser meg, hun smiler hĂ„pefullt. Hun vinker pĂ„ den hĂžflige mĂ„ten, «mani», kom hit sier hun. Jeg stopper opp «juut», smiler tilbake, og hun smiler ennĂ„ mer. Jeg tror ikke det er slik «yim» som betyr hĂŠppyness akkurat («yim», smil), men det ser ganske ekte ut i alle fall. Jeg ser alvorlig pĂ„ henne, «manjang» sier hun, «hva er det» pĂ„ Isan, hun er avslĂžrt, hun snakker i alle fall Isan, for «hva er det» pĂ„ thai er «alai» («arai») . Du er ung og vakker sier jeg. «Cap chon maa khaa» sier hun, tusen takk ("khaa" for dame og "khapp" for mann). Hun ser sitt snitt til Ă„ drive forretning. Skal vi dra i lag sier hun – «bay duei gann». «Rodjak rong rem kĂ„Ă„m pom may» sier jeg, og ler til henne, «vet du hvor hotellet mitt er?». Hun smiler tilbake og ler litt og sier «may chai», altsĂ„ nei. Jeg sier «suusĂŠtt» helt ĂŠrlig, jeg er ikke her for kvinner, jeg har kvinne, trenger ikke. «Cun chuu arai», hva heter du, sier jeg. «Pom chuu Bii» sier hun, jeg heter Bii. Hvor gammel er du da «cun ajutau rai» pĂ„ thai. «Dji zipp» sier hun, sĂ„ mistanken var aldeles riktig angĂ„ende alder. Hun er 20 Ă„r, for «dji zipp» er thai, og betyr 20. «Cun madjag ti nĂŠi», hvor kommer du fra? «Pom madjag Sakon Nakhon », sier hun «jeg kommer fra Sakon Nakhon ». «lok sao, lok chai may» spĂžr jeg, «datter eller sĂžnn». Hun blir alvorlig, Ăžyenbrynene beveger seg, dette er ikke lett Ă„ snakke om, det skjĂžnner jeg. Hun fĂ„r en veldig alvorlig mine. «Lok sao» sier hun etter en liten pause, «song kwap», en datter, hun er 2 Ă„r, Hun tar fram telefonen, henter fram noen bilder, viser meg en bedĂ„rende skapning, hennes datter. «Kittung» spĂžr jeg, «savner du» pĂ„ thai. Hun ser pĂ„ meg, og hun biter seg i underleppen. Ja sier hun, hun ser pĂ„ meg igjen, og der kommer tĂ„rene som en foss, hun grĂ„ter hĂžylytt. Jeg trĂžster henne, men det gĂ„r relativt fort over. «Mije manam» sier jeg, kona er med, «mije kang lĂŠng» hun er bak meg. Hun kikker nyfikent bak meg, eller «ja glo ja hen» pĂ„ thai, nyfiken. Min kone kommer til, hun vil delta, hun er ikke sjalu, «kii hung» pĂ„ thai. Tvert om, hun er omsorgsfull og forstĂ„elsesfull, hun vil delta. Det eneste jeg fĂ„r med meg fra nĂ„ av er at jenta sier «pom sia djay mak», jeg er veldig trist. Og resten gĂ„r pĂ„ heftig Isan. Det blir for drĂžyt for meg.

Hun kommer fra en fattig familie et godt stykke ut av byen Sakon Nakhon nordÞs i Thailand, la oss si ca 25 mil fra Laos. Hennes far stakk for noen Är siden, sÄ hun er vokst opp hos sin mor og besteforeldre. Som sÄ mange andre jenter der oppe, hun endte opp som gravid 17`Äring, gutten stakk, og der satt hun. LÞsningen var den «forhatte» byen, her kunne hun livnÊre bÄde bestemor, mor og datter. Men det er et hardt liv. Det er nok mange ting bak smilet i LOS, og ikke alt er «happyness», i alle fall ikke for vÄr nye venn.

Etter en time sittende pĂ„ murkanten med heftig prat, gir min godhjertede kone henne noen bath, ja nok til at hun forlater plassen alene, om ikke annet for en dag (en gave, for eksempel noen bath, pĂ„ thai – «kongkwan», en gave. Å gĂ„ alene pĂ„ thai «dĂžn condeo», for "condeo" er Ă„ vĂŠre alene og «dĂžn» er Ă„ gĂ„).


 Kanskje dere fÄr hÞre mer om Bii senere, det vet man aldri, men kanskje.
 

Av: Knut Johansen