I dag tar Egil Oland oss med til Pang Pu Lo, en fjellandsby som ligger i Mae Chai-distriktet hvor folk fra Mien-stammen bor. Mien-folket er opprinnelig fra Kina, men emigrerte hit fra Laos under Vietnamkrigen.
Dette besøket handlet imidlertid ikke om Mien-stammen som sådan, men om hvordan man kan legge forholdene til rette for turisme som kan bidra til å utvikle området og generere inntekter til lokalbefolkningen. Ikke masseturisme, for det er ikke fasilitetene her oppe egnet til.
Målgruppen for denne opplevelsen er mindre grupper som liker utfordringer og eksotiske opplevelser, gjerne litt utenfor allfarvei.
En av severdighetene Mien-stammen ønsker å utvikle er en hule de har funnet høyt oppe i fjellet, og de tok oss dit under vårt besøk. Navnet på hulen er forøvrig «Pra Kai Phet» (denne har på nåværende tidspunkt enda ikke fått google link).
Guidene våre var Troy Tu Tu og den alltid hyggelige Kru Chai. Førstnevnte jobber for Mae Chai Amphoe for å utvikle og ta vare på Nong leng Sai-området, og Kru (Lærer) Chai er en ivrig ildsjel (frivillig) som ønsker å bidra til utviklingen av Mae Chai Amphoe.
Turen startet tidlig om morgenen fra en liten Resort i landsbyen hvor vi hadde overnattet, og målet var å stå opp i tide til å se soloppgangen fra utsiden av grotten før vi gikk inn.
Første del av turen foregår på lasteplanet av en Pickup, som er vanlig transport her i Thailand. Vi oppdaget raskt at her var det viktig å holde seg fast, for veien opp var egentlig ikke en vei, bare en grovt ryddet løype bestående av jord, røtter, stein og dype grøfter etter regnvær.
Firehjulstrekk og god sjåfør til tross, her føltes det noen ganger som om vi ville tippe både sidelengs og bakover. Det ble ikke bedre av at det var mørkt og hjulene på bilen noen ganger var farlig nær veikanten med et bratt fall rett ned. Og nevnte jeg at lysene på pickupen sannsynligvis hadde sett sine beste dager?
Vel, når du endelig velger å komme hit vil nok veien ha blitt bedre, så ikke la det skremme deg.
Etter å ha parkert bilen, gikk turen videre til fots. En lommelykt er en nødvendighet, for stien er smal og kupert og mørket her i fjellet er virkelig mørkt. Men etter ca. 40 minutter senere var vi oppe, akkurat i tide til å se morgengryet på en tåkete morgen.
I inngangen til hulen står to spøkelseslignende stalagmitter som lokalbefolkningen mener er hulens voktere. De regnes som hellige, og hvis du besøker hulen, husk å ikke røre dem. Vi valgte å kalle dem bestemor og bestefar, det gjorde dem på en måte litt hyggeligere og mindre skremmende.
Landsbyen Pang Pu Lo ligger på Mount Pa Deng i Doi Luang nasjonalpark som dekker distriktene Mae Suai, Phan og Wiang Pa Pao i Chiang Rai-provinsen, Wang Nuea og Ngao i Lampang-provinsen samt Mae Chai og Mueang Phayao i Phayao-provinsen.
Provinsen har ingen flyplass eller jernbane, så du finner ikke så mange turister her som mange andre steder. Men provinsen har mye å by på, både når det gjelder interessant kultur og ikke minst storslått natur. Er du en av de som leter etter opplevelser litt utenfor de vanlige turiststedene, er Phayao absolutt et godt valg.
Hit kommer du deg med bil eller buss fra Nord-Thailands største by Chiang Mai, eller fra den litt mindre Chiang Rai, som for øvrig er naboprovinsen til Phayao. Begge byene har flyplasser.
Av: Egil Oland
Comments