top of page

Søke resultater

Søk på dette nettstedet

640 resultater funnet med et tomt søk

  • I gata der jeg bor

    Her i gata jeg bor er det i grunn mye som skjer. Det er mange mennesker her som har sitt virke og tjener til det daglige brød (eller papaya pokkpokk). Jeg går tur hver morgen og kikker meg rundt. Jeg synes det er morsomt å se hva som skjer i nærområdet og så blir man jo i tillegg kjent med folk. Jeg er definitivt ikke typen som kommer til Thailand for å sitte i samme bar i månedsvis å drikke for så å dra hjem, selv om jeg meget godt kan sitte i en bar å kose meg, bare ikke så ofte (6 dager i uken). Gate på thai - "tennon" eller "tang". ​De første jeg som oftest møter på min tur er «motorsaaiii»-guttene. De hilser alltid pent på meg, ja om de ikke sitter å sover da. Om kvelden sitter de å drikker thaiwisky. Jeg håper de ikke kjører i tillegg, men det skulle ikke forundre meg. De pleier å by meg på en og jeg takker ja en sjelden gang for å vise et lite snev av takknemlighet. Thai whiskey bart er ikke en av mine favoritter for å si det sånn 😊 De er ikke veldig nøye disse gutta, men de har det morsomt der de sitter på stoler som var gått ut av dato før krigens dager. Stol på thai - "gao i". Et sete, f.eks. på en bike - "bÅ", høy å. ​ Det er mer motorsykkel i gata. En mann jeg kjenner driver et lite motorsykkelverksted. Han heter noe som ender på «pung»,,, så de kaller han derfor bare for Pung. Jeg har ikke sagt noe om hva vi nordmenn tenker om det, men best å la det ligge. Han er dyktig. Å være dyktig på thai - "geng", veldig flink - "geng djan løøy". Han har kontroll og han er tidlig oppe, ja han er en ordentlig arbeidsmann. Han hilser pent og noen ganger setter jeg meg ned sammen med han. Å snakke engelsk til han er ingen vits, kunne like gjerne bare diktet opp noen ord, forstår ingenting uansett. Det går på primitiv thai, og da er det meg vi snakker om. Han har mange kunder, de stoler på han, for han har nok mer peiling en de aller fleste. Når han smiler er det umulig å ikke smile. Første gang jeg så han smile måtte jeg bite meg i tungen for ikke å knekke sammen i latter. Der var 1 tann i overkjeften hans. Tann - "fenn". Han har kone og hun gir meg noen ganger noe suppe, ja Thailand er et suppeland, supper i alle varianter. Hun sier bare «gin supp»,,,, for suppe heter supp på thai så vet du det. Jeg takker høflig, khap con maa krap,, det blir sånn ca 1000 takk på norsk. Mens han mekker og kakler på thai, gir han meg noen deler,,, og jeg spør, «sækk may»,,, det er min primitive måte å spørre om jeg skal gjøre den ren. For eksempel så er "sækk pææ" å vaske klær. Han nikker og gir meg en klut, den er ikke så ren at det gjør noe, men jeg tåler litt skitt under negla, best å ikke nøle, for da vet jeg hva han tenker, fisefine farang. Jeg vet ikke hva jeg gnikker på, for jeg har ikke et bittelite snev av peiling på hva jeg holder i hånden. Ikke gjør det noe heller, for jeg kan ikke jobbe i dette landet selv om jeg gjerne vil, jeg bare mest holder metalldingsen i hånden, som en slags gest. Hans kone er litt sjef der kan man si (som alle andre koner tror de er),,, hun ber ofte om hjelp til noe og sier alltid «rau rau rau rau» (få opp farta din latsekk),,, han trekker et sukk, men smiler litt for seg selv og rynkene i panna blir svært synlige. Sant å si har jeg det på samme måten (men det er mellom deg og meg). ​Det er flere damer som driver med massasje her i gaten. Jeg tror ikke de er høyskoleutdannet akkurat, men de har vel en viss erfaring. Jeg har ikke prøvd, damene her har nemlig hvert hjemme til måltidene, så det er nok best å la det vær. Jeg tror ikke forretningen går veldig bra, men de holder koken ved hjelp av attåt-tjenester. Og da er det ikke det du kanskje tenkte på (for disse damene er litt over the hill for å si det sånn), men mer sånn Massasje, grillkjøtt og vaskeri. Det ser ut som alle følger samme modell, massere, grille og vaske, det er greia. De er svært hyggelige alle sammen og de morer seg når jeg snakker thai til dem. «Tamgnan ok wan nii» sier jeg,,, går jobben bra i dag,,, de sier ALDRI ja, i håp om at jeg skal kjøpe noe i ren medlidenhet. Det hender jeg kjøper et overgrilla kyllinglår. Det går ikke ned på høykant, det ville være å overdrive. Thaier er kjent for å grille litt i overkant mye, men like greit, så er det muligens trygt å spise. Å steke - "tådd", stekt svinekjøtt - "moo tådd". De liker at vi faranger er interessert i dem og deres kultur, og i dette tilfellet språket. Det er jo ikke alle thaier som setter like stor pris på det. Noen ganger forstår de meget godt men later som de ikke forstår, ja, janteloven lever også i Thailand, så vet du det. ​ Det finnes også en del severdigheter her, og som overalt ellers, er det èn severdig ting så er der også kinesere. Ikke bare noen få, neida, en hel h…ttes masse. Kineser på thai - "djinn". Kinesere er «flokkdyr» og for meg ser det ut som de får totalt angst OG panikk om de ikke har direkte hudkontakt med hverandre. Stopper bussene på andre siden av gaten så er helvette løs. For alle kommer ikke over gaten på en gang. Det går ikke for her kjører bilene som om de har stjålet både bil og bensin. De skriker og skråler, skulle nesten tror de var døden nær. Den første har et flagg i hånden. Alle kan se det og ingen kommer bort fra gruppen. Å krysse gaten på thai - "kamm tennon". Kinesere ER veldig selvopptatte og bryr seg fint lite om at de sperrer halve vegen og hele fortauet. De eier ALT og de er mange. Man kan dele folkeslag i Thailand inn slik: Nordmenn går alene, Russere kone og mann, Indere ca 6 stk, «muslimer» 7 stk og altså Kinesere minst 100 stk :) I enden av gata er det en ganske stor butikk og her får du endelig følelsen av et snev hjemlig sivilisasjon. Her har de ALT du måtte ha bruk for. Jeg synes de er i overkant overbemannet. En som sier hei når jeg kommer inn døren, en som tar imot ryggsekk og tar vare på den. Og en haug med andre folk som for meg virker veldig overflødige. Men, dem om det. Mottoet er vel «arbeid til alle». Etter et år her i gaten så kjenner de meg kanskje med navn, i alle fall et par jenter som jobber her. Kona spurte «hvorfor kjenner de deg»??? Men vi lar den ligge 😀 Det er i grunn rart når du kommer på en butikk i et fremmed land, du kjenner ikke produktene og vet nesten ikke hvor du skal lete. Men, det kommer fort og betjeningen er svært hjelpsomme. Husker da jeg skulle ha østers-saus første gang,,, den var litt vrien kan man si. Østers på thai er samme som det kvinner har mellom bena da det ligner veldig mye,, (hoi på thai) skal jeg tørre å si «hoi-saus» som de sier på thai. Etter litt mot kom det ut av munnen min (med meget dempet tone) og dama henta varen uten å trekke en mine. Puhhhh. ​ Om du tar deg tid til å utforske gaten der du bor vil du finne ut at det ER mange hyggelige og kanskje morsomme mennesker å bli kjent med. Språk er sjelden en hindring. Det ligger i så fall bare i ditt hode. Men nå er jeg snart ferdig med denne gaten og klar for nye områder. Da er det bare å bli kjent med nye mennesker, jeg gleder meg. Av Knut Johansen

  • I condoen der vi bor

    Her i condoen vi bor er det det vi kaller flerkulturelt. En ansamling av det jeg kaller litt i overkant «rare» folk. Det kan godt hende jeg er den rareste. Og et par vittige karer jeg kjenner er nok enig i det. Det er i alle fall ikke usannsynlig. Jeg bor i øverste etg (etasje på thai er "chanN", høy "n"). Min nabo er svensken. Jeg møter han hver morgen. Han smiler aldri. Han er nysjærrig. Når jeg låser opp døren om morgenen for å gå ut gjør han det samme. Han står å ser litt rart på meg i bare underbuksen. Lukker døren etter seg. Et blikk, ingen «god morgen», bare et alvorlig blikk. Kona sier: Ja glo ja hen mak mak. Det betyr at han er veldig nysjærrig. Han har ung dame. Hun er minst like «ja glo ja hen». Men hun smiler. Hun smiler i heisen også, og blinker,,, kona tar det med et smil. Kii hung sier hun… hun er sjalu. Svensen er «geleo makmak» sier hun, han er gammel. Jeg er ikke ung jeg heller sier jeg. Sant, men ikke såååå gammel 😀 Den unge damen pleier å kikke rundt murveggen på balkongen. Da hun så mitt hode en gang var hun snar tilbake. Hun så ikke på meg neste gang i heisen. Hun så ned. I den siste condoen bor taxidamen. Hun kjører motorsaiii taxi. Hun er smilende og svært pratsom. Hun er litt flau. Hun ville gi meg en fritur en gang. «Rakatao ray» sa jeg, hvor mye koster det. Eller, «tao lay» som thaiene forkorter det til. Hun sa, for free. Ohhhh sa jeg, nei, jeg må betale. Det gjorde jeg. Hun ble flau ja, da hun møtte meg og kona i korridoren. Men, hun smilte allikevel og hilste. Etter det var det ingen fritur mer 😊 I begynnelsen av korridoren bor engelskmannen. Eller «boleren» som jeg kaller han. Kona er redd han. Han ser skummel ut. Men når han prater smiler han. Men, ingen skjønner hva han sier. Halve engelske ord er ikke lett å forstå. Vi bare nikker og smiler. Som om vi skjønte. Det er han som blåser seg opp som en værbalong når han møter folk. Ikke har han t-sjorte heller, han vil bli sett, men ingen ser han, eller, de ser han men bare ler bak hans rygg. Lengre ned bor russerne. De prater ikke noe, de hilser aldri og de går først. Alltid. De åpner ikke døren for deg for å si det sånn. Men de har aldri gjort meg noe. Og ikke har jeg gjort dem noe heller. De er vel fornøyd med at det er litt «skille» mellom oss. Heisen her går i overkant sakte. «Lipp kikkiet» sier kona,,, heisen er lat, ja, det stemmer. Det kan være en lidelse. Den stopper i hver etg. Russere av og på i en evig strøm. Ingen sier noe. Alle ser på tallene som lyser på tavlen. 2, 3, 4 etc etc. Som om det gikk fortere av den grunn. Russedamen tar noe plass der de står. Tykke med svære mugger, ja, sånn er det. De ser olmt på meg, på min kone, på sin mann, de har kontroll, ikke se på kona hans, du har meg, ferdig med det 😀 I 5. etg bor ladyboyene. 2 stk. Den ene er lett og nett. Smiler hver gang, og prater litt. Som om jeg ikke vet. Selvsagt vet jeg. Hun har både eple og banan. Rene "fruktfatet". Den andre, en skyskraper med 12 cm stilettsko (i tillegg). Hun hilser alltid. Men, får nesten nakkesleng av å prate med «henne», hun rager 30 cm over meg, en riktig sværing spør du meg. Men de er hyggelige og prater mye med min kone. For henne er de helt vanlige, som meg og deg, og jaggu er de blitt det for meg også. De er en del av mangfoldet her, hadde ikke hvert det samme uten dem. Vaskedamen er hyggelig. I alle fall sånn ca annen hver gang. Smiler og hilser jeg også. "Sawadee krap". Neste dag er jeg en ukjent, en "farang". Bare ser ned og skurer og skurer. Har ikke sett meg før,,, eller? Det er to vaktmestre. De ser mest på youtube på tlf. Jeg kaller dem pompel og pilt. Kona her sett på youtube, hun lo. Ja, det er dem sa ho 😊 De sitter i 1 etg og ler til filmer. De er ikke så snakkesalige og heller ikke så oppmerksomme. Jeg kan passere dem 10 ganger om dag uten at de enser meg. Kanskje de er redd for at det er arbeid i vente. De er ikke veldig ivrige. De har nok salt i lommene for å si det sånn. Den ene fikset dassen min. Det var mislykket. Han måtte komme tilbake dagen etter. Måtte ha mer penger også. Han gjorde dårlig jobb men jeg må betale. Tenkte at det er ikke noen vits å krangle, jeg har lært nå. Gjør det selv, selvgjort er velgjort og ingen å klage til og ingen å betale overpris til heller. Security, de med sort jakke og sort bukse. De er litt stolte av den drakten. Gir dem litt selvtillit. De er viktige, for meg, min kone, svensken, engelskmannen, taxidamen, de to laidyboyene og russerne. De passer på. De er i grunn hyggelige folk alle, en i vaktbuen og en i hver av de 3 oppgangene i de 3 bygningene. Det er porter for alle 3. De kan trykke på knappen og portene går opp. Det er en viktig oppgave. Vist de er våken og passer på da. Om ikke må du opp med nøkkelkortet og vimse litt fram og tilbake,,, der går den opp. Om natten sitter de der, alle sammen, nattskiftet. I vaktbua er det stille, hører bare snorkelyden. Jeg bebreider dem ikke, det er neppe noen spennende affære. På vaktrunden bruker de lommelykt. De lyser litt her og der, ikke noe målbevisst og ingen plan. Bare litt fram og tilbake for å vise at de er der, de ser ALT 😊 På dagtid er det den "koselige" lyden av fløyten. Biiiiip biiiip biiiip,,, jeg tror de elsker den lyden. En bil skal ut på veien, biiiiiip biiiiip biiiiiip,,, pass opp, her kommer en bil. På utsiden er naboens vaktbikkjer. De er ikke i nærheten så hyggelig som svensken, engelskmannen, taxidamen, de to ladyboyene eller russerne. De står klar hver kveld. På vakt. De er mer på vakt en noen av securityene her noen gang har hvert. Den første tiden måtte jeg gå slik at kona var bak meg, skjult, hun er livredd. Jeg vet, gå rolig, gi litt "bæng" at de er der. Men, ikke verre en at jeg kjøpte en sånn strømdings… den får bena på dem til å reagere, borte på et blunk. Det er også da secuity-vaktene våkner. Og det var jammen på tide også. ​ Jeg tror på mange måter det er slik i de fleste condocomplex. Alle har det slik. Nordmannen, svensken, engelskmannen, taxidamen, de 2 ladyboyene, russerne, pompel og pilt, vaskedamen, security og vaktbikkjene til naboen. Av: Knut Johansen

  • Observasjoner fra Isan

    Anan er thai, han er en eldre herre. Han har arbeidet hele sitt liv, brødfødt sin kone og sine barn. En eldre herre - «puh chai G". Å arbeide, «tamgnan». For eksempel, hva gjør du? - «tam arai ju». Anan har ikke spist ris vunnet i latskap. Lat - «kikkiet». Han har en rimelig stor familie. 5 barn som alle igjen har fått sine barn, med sine barn igjen, de lever alle på hans eiendom med sine koner, ektefeller og deres barn, altså Anan`s barnebarn. Kone – «parlaja» («mije» på Isan), ektemann – «sami». De er vel det vi kaller en storfamilie. En flokk der alle har ansvar for hverandre, de tar seg av hverandre, slik er det her. Anan har ikke gullbillett, klekkelig med penger fra det offentlige etter et langt og hardt arbeidsliv. Så lang der i fra. Han er prisgitt sine barn og deres ektefeller. Det er slik det fungerer her. Intet NAV, for å si det sånn. Joda, han har noen små bath fra det offentlige, men det er bare småpenger. Det offentlige velferdssystemet her er ikke som det vi er vant til. Selv nå, når han for lengst er for gammel og skrøpelig til å ta i et tak så må han gjøre noe, noe som gir «bath» i kassa. Flette kurver, kurv på kurv. Å flette – «tæg(k) med lav g, flette hår - «tæg(k) pom». Han er dyktig, han fletter nesten alt hva du måtte ønske. Dyktig – «geng», veldig dyktig – «geng djang løøy», veldig pen, «sway djang løøy» ("djang løøy" brukes mest på barn). Folk fra markedet kommer og henter. Marked – «dalat». De kjøper og selger videre. Å kjøpe - «suu», å selge - «kaai», høy i. Kjøpe og selge – «suu leh kaai». Hvor mange mellomledd vet jeg ikke, men det er nok noen. Det fungerer på samme måte som på butikkene i hjemmlandet vårt. Jo flere mellomledd jo flere ganger øker prisen. Det er sånn det funker her, det er flere som skal tjene på Anan`s jobb. Anan har selvsagt en kone. Hun ser ut som en rosin. Hun har også slitt et langt liv, derav rosinrynkene. Hun er ikke fult så pertentlig som barnebarna. De pynter seg stadig vekk og danderer hår og sminker seg, ja faktisk både gutter og jenter. De er mer opptatt med selfier på facebook en å hjelpe til med å holde husholdningen. Det er de midt i mellom som holder fortet. De som en gang skal sitte å flette kurver med sine koner. De er nok litt bekymret for hva det skal bli av ungdommen. Ja, litt som der vi kommer fra. Ungdommen tenker nok mest bare på festligheter. Har du hatt samme tanke? Ungdom, «wai lonn», barn, «dekk nååi», høy i. Det er EN farang i familien. Han har ikke veldig store ressurser. Men, allikevel mer en det de kan drømme om, ja, til sammen. Det er en viss forhåpning blant dem alle. Det er i grunn blitt ganske vanlig der oppe. Veldig mange har en farang i familien. En som kan trå støttende til. Noen trår jo til og støtter familien, gir litt av sin «rikdom» for å gjøre det en smule bedre for dem som ikke har så mye. En gave – «kongkwan». Andre ber dem pent og pyntelig bare «reise dit peppern gror», vil ikke dele med noen. Å dra til helvette – «bay long na rock». Det er dem som blir snakket bak ryggen på, uvitende om at dem blir omtalt som «cheap charlie» og driter i familien. Cheap Charlie – «kii neo». Baksnakke – «ninta», snakke bak ryggen – «pud ninta». Og det er ikke rart. Familien står høyt og er i all sin vesentlighet det thaier bryr seg om. De støtter familien ett hundre prosent. Tenk på det når du forelsker deg i en ung og vakker thai-jente og gifter deg med henne. Det forventes at du er, og oppfører deg som en av familiens medlemmer, det er sånn kulturen er her, verken mer eller mindre. Det er en ekte ro over gårdstunet. Hunder holder et helvettes leven og høner og kyllinger løper vilt omkring, barn som løper over tunet og det er en os av tørr rød grus i luften etter dem, skitten som bare det, men hva gjør vel det? Er DET så nøye da :D Å løpe – «wing», skitten – «sogga bokk». Damene sitter å kakler verre en hønene, ler og har det svært så morsomt og hyggelig under blekktak mens noen eldre ligger i hengekøyer og følger med, de kommer med noen kommentarer, ja, til tross, det er en glede og tydelig en humor i settingen og som jeg ikke får med meg, det går nemlig for fort for meg, men som sagt, en ro og som man ikke finner noe annet sted. Hengekøye – «pee»(bee). Dette er Anan`s «byggverk». Det var han som var starten på det hele. Og det er stort. Man skal ikke sette seg på den høye hest å tro at man ER noe bare fordi man kommer fra rike Norge. Du kan dra hvor du vil i Norge, men du vil aldri finne noe som kan sammenlignes. Her har vi mye å lære. Fakta Isan (thai: อีสาน, også romanisert som Isaan, Issan og Esarn) er et navn på hele det nordøstlige Thailand. Det ligger på Khoratplatået og er omgitt av Mekong-floden i nord og øst (på den andre siden av Mekong ligger Laos), og mot sør av Kambodsja. Mot vest, vest for Phetchabunfjellene, er det det nordlige og sentrale Thailand. Hovedspråket i området er isan (som er svært nært beslektet med laotisk og også thai), men thai er også utbredt og snakkes av de fleste siden det er undervisningsspråk i skolevesenet. I de sørlige områder tales også khmer. Stordelen av befolkningen er av laotisk etnisitet. 📍Amphur Mancha Khiri – Djangwat Khon Kaen, sørvest for Khon Kaen by. Av: Knut Johansen

  • En tur langs Beach Road

    I dag har vi gjort noe vi for så vidt har gjort før, bare ikke på denne kanten av byen. Jeg tar med min kone, vi vil prate litt med jentene i dag, ja, ikke hvilke som helst slags jenter, disse jobber med det «forhatte yrket», men som mange liker. Ja alt er opp til enhver, man kan like det man vil like. Vi vandrer langs den store stranden, eller den «forurensede kloakken» som noen kaller den. Men, jeg synes den er pen, innbydende og aldeles ikke så verst. Men vannet er selvsagt som alt annet vann ved en storby. (strand på thai, «hæt», eller «thalei», «hæt Pattaya», Pattaya beach). Min kone sier, gå du først, ellers får vi ikke kontakt. Ok, jeg går videre (å gå videre på thai er «dja bai leo», jeg går videre «pom dja bai leo» («leo» litt høy «e» og litt «æ»klang, så er du der, Å gå «bai», jeg går til 7/11 og kjøper vann, «pom dja bai 7/11 suu nampao», «suu» med litt z’lyd, å kjøpe og vann «nampao», flaske med gjennomsiktig veske). Jeg rusler av gårde, jentene smiler og noen vinker på meg, ja ikke til meg, men mot meg, kom hit menes det (kom hit på thai – «mani») og de peiver aldri med hånden som en gammel kaisjauer. Snu hånden med håndflaten ned og beveg fingrene, og ikke hele hånden, litt sånn som vi gjør i Norge, men vi har håndflaten opp, ja motsatt vei. Ja dette er høflig, det er sånn man gjør det her. Jeg bare smiler, nikker, og vandrer videre. Man kan jo ikke stoppe etter 10 meter, da hadde kvelden blitt lang, ja om man skulle stoppe hele tiden. (å stoppe - «juut») De sitter langs stranden, ja hva skal jeg si, flere hundre meter, de prater med hverandre. Noen spiser, må jo ha mat. Venter på kunder, men de er ikke spesielt pågående. Bare om du sender et blikk, det ER et «kjøpesignal». (100 meter på thai er «rååy meet». Dvs. ett hundre meter er «nung rååy meet», men først på 200 og opp begynner thaiene å telle antall hundre. 150 – «rååy hæ zipp», og ikke «nung rååy hæ zipp», selv om de meget godt forstår det også. Jeg ser et stykke lengre bort, en jente, ja hun ser ikke gammel ut, hun ser ut til å være feilplassert, noe som skulle vise seg å ikke være en feilvurdering. Jeg titter bak, joda, min kone rusler i samme tempo, hun bare smiler og «pusjer» meg videre med blikket. (å se bak på thai – «do kang læng», «do» for å se, «kang» for baksiden av kroppen din og «læng» for bak, se til høyre - "do tang qua" se til venstre "do tang saai", "tang" dvs veg, se den vegen til høyre). Jenten ser meg, hun smiler håpefullt. Hun vinker på den høflige måten, «mani», kom hit sier hun. Jeg stopper opp «juut», smiler tilbake, og hun smiler ennå mer. Jeg tror ikke det er slik «yim» som betyr hæppyness akkurat («yim», smil), men det ser ganske ekte ut i alle fall. Jeg ser alvorlig på henne, «manjang» sier hun, «hva er det» på Isan, hun er avslørt, hun snakker i alle fall Isan, for «hva er det» på thai er «alai» («arai») . Du er ung og vakker sier jeg. «Cap chon maa khaa» sier hun, tusen takk ("khaa" for dame og "khapp" for mann). Hun ser sitt snitt til å drive forretning. Skal vi dra i lag sier hun – «bay duei gann». «Rodjak rong rem kååm pom may» sier jeg, og ler til henne, «vet du hvor hotellet mitt er?». Hun smiler tilbake og ler litt og sier «may chai», altså nei. Jeg sier «suusætt» helt ærlig, jeg er ikke her for kvinner, jeg har kvinne, trenger ikke. «Cun chuu arai», hva heter du, sier jeg. «Pom chuu Bii» sier hun, jeg heter Bii. Hvor gammel er du da «cun ajutau rai» på thai. «Dji zipp» sier hun, så mistanken var aldeles riktig angående alder. Hun er 20 år, for «dji zipp» er thai, og betyr 20. «Cun madjag ti næi», hvor kommer du fra? «Pom madjag Sakon Nakhon », sier hun «jeg kommer fra Sakon Nakhon ». «lok sao, lok chai may» spør jeg, «datter eller sønn». Hun blir alvorlig, øyenbrynene beveger seg, dette er ikke lett å snakke om, det skjønner jeg. Hun får en veldig alvorlig mine. «Lok sao» sier hun etter en liten pause, «song kwap», en datter, hun er 2 år, Hun tar fram telefonen, henter fram noen bilder, viser meg en bedårende skapning, hennes datter. «Kittung» spør jeg, «savner du» på thai. Hun ser på meg, og hun biter seg i underleppen. Ja sier hun, hun ser på meg igjen, og der kommer tårene som en foss, hun gråter høylytt. Jeg trøster henne, men det går relativt fort over. «Mije manam» sier jeg, kona er med, «mije kang læng» hun er bak meg. Hun kikker nyfikent bak meg, eller «ja glo ja hen» på thai, nyfiken. Min kone kommer til, hun vil delta, hun er ikke sjalu, «kii hung» på thai. Tvert om, hun er omsorgsfull og forståelsesfull, hun vil delta. Det eneste jeg får med meg fra nå av er at jenta sier «pom sia djay mak», jeg er veldig trist. Og resten går på heftig Isan. Det blir for drøyt for meg. Hun kommer fra en fattig familie et godt stykke ut av byen Sakon Nakhon nordøs i Thailand, la oss si ca 25 mil fra Laos. Hennes far stakk for noen år siden, så hun er vokst opp hos sin mor og besteforeldre. Som så mange andre jenter der oppe, hun endte opp som gravid 17`åring, gutten stakk, og der satt hun. Løsningen var den «forhatte» byen, her kunne hun livnære både bestemor, mor og datter. Men det er et hardt liv. Det er nok mange ting bak smilet i LOS, og ikke alt er «happyness», i alle fall ikke for vår nye venn. Etter en time sittende på murkanten med heftig prat, gir min godhjertede kone henne noen bath, ja nok til at hun forlater plassen alene, om ikke annet for en dag (en gave, for eksempel noen bath, på thai – «kongkwan», en gave. Å gå alene på thai «døn condeo», for "condeo" er å være alene og «døn» er å gå). Kanskje dere får høre mer om Bii senere, det vet man aldri, men kanskje. Av: Knut Johansen

  • En tur på byen

    Vi dro ut på byen en tur, man må jo ut å sonere litt. Vandre mellom soiene. Men denne gangen er det for å ha det litt moro. Vi tar en tur inn til sentrum, jeg og min kone. Vi skal bare ha litt adspredelse, høre litt musikk, ta et par leo, prate litt med folk. Så turen går til den «forhatte» byen. Det er i grunn ikke ofte man er der, selv om man bor ganske nært, dvs 10 min med bil (10 minutter, «Zip nati», «zip» er tallet ti og «nati» er minutt). Vi går fra bar til bar (Ikke fort, min kone går alltid sakte, om det ikke er mat i vente 😊 Gå sakte, «døn chacha»). Ikke slike barer med masse lettkledde damer, mer vanlige damer som roper på deg, welcome, «jinn dii donlæpp», welcome. Heller ikke sånn «hello you sexy man», jeg kommer jo med min kone, «mije manam», kona er med. Det er der vi ser en kjent skikkelse, en jente vi har blitt kjent med for en god tid tilbake. Gjensynsgleden er stor, hun er så glad at hun i kjent stil gråter, på thai, «råång hay», å gråte. Min kone gråter også litt, øynene blir noe røde ja, «da si deng», røde øyne. «Kittung makmak» sier hun, jeg har savnet dere så mye. Ja, Bii som vi ble kjent med langs den «forsøplede» stranden treffer vi der. Om dere har lyst å følge med i hva som skjedde første gangen kan dere lese dette først. Hva har skjedd etter dette? Joda, hun forlot området for noen måneder siden, fikk seg jobb i en bar, som så mange andre jenter får (jobbe i bar – «tamgnan bar», jobb, «tamgnan»). Hun ser mer voksen ut en tidligere, ser ut til å ha fått mer erfaring. Hun er nok mer tøff nå enn før, «may gloa», tøff, uredd. Jeg ser en klar forandring,«arom plian» forandre, «plian» å skifte klær. Den beskjedne og usikre jenta er nok ikke den samme som før. Hun er helt klart mer selvsikker, ja nesten litt stolt, se, jeg har klart meg fint!! Jeg er derimot litt mer usikker på hvor stolt hun har grunn til å være. Hva hun har hvert gjennom på den tiden har jeg i grunn ikke lyst å vite noe om, kan bare innbille meg det men aller helst glemme det i samme sekund, «dja may day» å glemme, «winati», sekund. (annonse) Denne gangen er det faktisk hun som har føringen, hun kommer først med sine utadvendte ord. Hvordan går det med dere, bor dere der dere bodde sist, er alt vel med dere? «Sabaidii may», «cun pækk jutidu(ø)m may», leve «pækk», samme plass «jutidu(ø)m. Ja, jeg får nesten ikke puste mellom spørsmålene. Tja, sier jeg, vi har det bra («sabaidii krap»), vi bor der vi har bodd, lever et stille liv som før. Men sier at vi er utrolig glad for å se henne igjen. Hvor er din datter, «lok sao, jutinæi», («lok sao» - datter»), er alt vel med henne da? Ja sier hun, og denne gangen er det ikke noe høylytt gråt. Dermed heller ingen trøst. Bii er blitt formet av omgivelsene, hun er ikke så beskjeden og usikker som før. Datter er datter, nå er det mer jobb og inntekt som står på tapetet. Men, hun er selvsagt glad i datteren, men det er ikke noen tårer lengre, ingen direkte savn «may kittung», for kittung er thai og betyr å savne. Jeg vil ikke si «stenansikt», men litt sånn «arbeidskvinne». «Jeg er blitt jobbe dame», må skaffe inntekt!! Triste tanker har hun lagt bort for lengst. Slik tenker jeg det er! Det blir en lang prat. Hva har skjedd siden sist, der vi møtte henne på den «forurensede stranden» i den «forhatte byen»? Hun har hatt mange kunder, de fleste var Koreanere, de betaler godt sier hun, eller som hun antyder, «de er lett å lure», og sa vel egentlig, «nitnoy suubuu», litt dumme. ​ Etter en tid blir livet langs stranden ikke så lett å leve. Det er intriger, et visst hierarki kan man si. Det er ikke som når vi «vanlige» folk går og ser, man legger ikke merke til noe, men det er der, usynlig for oss «vanlige». Hun blir satt på sidelinjen, hun er fersk og hun får det vanskelig med å tilpasse seg. Hun hadde egentlig bestemt seg for å dra hjem, hjem til sin datter i Sakon Nakhon, «dja bay ban», dra hjem til huset, «ban», huset, «dja bay», å dra, for eksempel så er «dja bay leeo» å gå videre, jeg skal gå videre, «pom dja bay leeo». Men, hennes mor er ikke helt enig. Hva skal vi leve av da? Ja, det er ikke mye å tjene på å jobbe på rismarkene. Å jobbe i en butikk frister ikke heller, det er beinhard jobb fra morgen til kveld for en luselønn. Så hun tar sjansen, hun vandrer i soiene, men det varer ikke lenge. Hun blir fanget opp. Ikke av noen med godt hjerte, men en som ser hennes kvaliteter. Hun får jobb i bar. Det gir forhåpning om en viss inntekt. Hun får 5000 bath av bareier i måneden, utenom det hun «tjener selv», det er godt betalt, de andre får bare 3000. Hun er blitt litt høyt på strå nå, hun er en av de beste, en av trekkplastrene. Hun sier at hun blir «barfinet» hver dag, hver eneste dag, uke etter uke. Men det gir inntekt, mer enn hun noen gang har tjent og ikke minst mer en hun i sin villeste fantasi kunne drømt om. Sist måned hadde hun tjent 80k bath. Det er som en drøm. Ikke mange jenter tjener så mye her nede i den «forhatte byen». Men jeg er bare trist, for en skjebne, for et liv. Men Bii ser ikke sånn på det. Hun tjener til livets opphold, moren er glad, «mee suuk mak», moren er lykkelig, og hun har penger til å kle sin datter og gi henne et liv. Som hun sier, «pom mi kwan suuk maak», jeg er veldig lykkelig, «suuk», lykkelig. Og, bare hun vet hva hun egentlig driver med, selv om moren nok har en veldig god anelse, men for meg og min kone er det en kynisme som overgår det aller meste. Denne gangen er det ikke snakk om å gi noen slanter i gave som sist, det preller nok av, det er jo småpenger uansett. Men vi har ikke tenkt å gi slipp på Bii, uansett vil vi se det litt ant. La det hvile litt og ikke minst la det synke litt ned. En slik forvandlig hadde vi ikke trodd kunne skje på såpass kort tid. Vi tar farvel, men blir enige om å holde kontakten. Bii er ikke noen dum dame. Hun var ung, men ikke dum. Hun er reflektert, smart og ikke minst meget vakker. Hun er god i språk og jeg ser helt klart et potensiale i henne som man ikke ser hos alle disse jentene. Men vi får se. Jeg er uansett veldig spendt på hvordan det skal gå med henne. Men det får vente til en annen gang, man kan ikke røpe alt i en fei. Eller som min kone sier, «puud maak», du snakker så mye, å snakke, «puud», eller "pood" som som de også sier. Av: Knut Johansen

  • Ho Mama Lippo i Pattaya

    Ho Mamma Lippo var ei dame godt oppi årene, omtrent 60 år vil jeg tippe. Ho var en svært hyggelig dame og vi guttene likte henne veldig godt. Ho var ei dame som satte oss guttene i godt humør uansett hvor fyllesyk eller nedfor man var. Navnet Mamma Lippo, fikk ho fordi ho bare drakk Lippo. Dama jobba i en bar på Soi 8 og ingen av oss guttene så ho drikke noe annet enn Lippo over en periode på omtrent 5-6 år. Kjerringa var lita og spinkel som en 16 åring. Ho hadde noe eget med seg, noe som trakk oss guttene til baren. Kjøpte man en ladydrink til henne blei ho helt vill og danset og hoppet rundt omkring i baren og svært ofte dansa ho GOGO førr oss. Vi gutta holdt på å le oss halvt ihjel når ho Mamma Lippo heiv Rockefoten fram og svingte seg rundt GOGO-stanga – Et syn for guder – noen ganger – helt utrolig at ei så gammel kjerring kunne være så sprek. Alle gutta fleipte med henne og dersom man sa – I go with you – svarte ho alltid – No, sorry, my pussy dead. Ho Mamma Lippo ordna også fine damer i baren. Ho gikk rundt og hentet pene jenter fra andre barene, når vi guttene kom. Kjerringa ble et samlingspunkt for oss gutta. Vi kunne avtale f.eks å være hos ho Mamma Lippo kl. 20.00 og da ble det sånn. En gang sovnet Æ i baren på selveste Songkran – Hvor lenge jeg sov – aner jeg ikke – Æ blei vekket av ei bøtte med isvann som ble trødd nedover hodet på meg. Etter sjokket brukte Æ kjeft uten like - Som dessverre ikke lar seg gjengi her – Men Eder og galle kan beskrive litt av hva Æ hylte og skreik. Og som alltid var det ho Mamma Lippo som ordna opp i mitt humør med sine spillopper i baren. En dag satt jeg alene hos ho Mamma Lippo og vi pratet om alt og ingenting. I løpet av samtalen fortalte dama at ho hadde 4 barn og hadde solgt kroppen sin inntil ho blei så gammel at ingen ville ha henne. Nå jobbet ho i baren fordi ho hadde ingenting annet å gjøre. Alle barna hadde høy utdannelse, jobb og egen familie, bare en sønn var ugift og han jobbet i politiet. Ho Mamma Lippo hadde blitt forlatt av sin mann da alle barna var små. Ho alene hadde sørget for at de fikk et bra liv. Nå i sommer gikk jeg forbi baren hvor ho Mamma Lippo jobba for ca. 25 år siden. Det var ikke særlig gøy, førr æ fikk en klump i halsen, mens æ tenke og mimra om ho Mamma Lippo – Egentlig veldig rart – for Horer er jo FY FY. Men ho Mamma Lippo har en plass i mitt hjerte – RIP Gode Mamma Lippo. ​ Av: Ivar Finnstø

  • Galskapen på High Five Hotell

    Før i tiden da det meste var lov her i Thailand – gjorde mange av oss norske en rekke ting, som jeg vil kalle galskap i dag. Her kommer en episode fra det good old days. Han Matis Solo Bær var en kar med masse penger. Han hadde så mye penger at han hadde en egen fullstappa bankboks i resepsjonen på hotellet. Spandabel var han også. En dag satt jeg på soi 9 i en bar – ca. 200 meter unna High Five Hotel. ​ Utpå kvelden kom han Matis innom baren og han kjøpte et brett med B52 shots. Etter en stund kjøpte han flere brett og hele baren ble etter hvert ganske fulle. Vi var vel omtrent 6-7 norske til sammen og alle sammen ble med han Matis til High Five Hotel. Der inntok vi lobbyen og en person fra hotellet sprang fram og tilbake mellom lobbyen og baren med drinker og øl. Utpå natta ble han Matis krangleaktig og ville dra en annen plass. Vi gutta prøvde å roe ned karen, men det hjalp ikke. Han Matis hadde bestemt seg og ville bort. Utenfor hotellet hadde han en motorsykkel som han hadde leid og parkert pent. Han Matis forsvant etter en stund og vi gutta ble sittende igjen i lobbyen å drikke. Inngangspartiet på hotellet hadde glassdører og disse pleide å stå åpne. To dager tidligere hadde han Matis kjørt på motorsykkelen opp invalide rampen til hotellet og rett inn i baren for å bestille en drink. Sykkelen fikk stå i fred hele natta. Vi gutta satt vel i cirka en time før vi hørte et brak og inn gjennom glassdørene kom motorsykkelen med han Matis på. Hotellet hadde av en eller annen grunn stengt glassdørene. Dæven nå ble det huskestue – Han Matis som var full av blod skrek og hylte – hvem har lukket dørene – Hva er det som skjer? Hele resepsjonen var i kaos og til slutt fikk de kjørt han Matis på sykehus. Heldigvis gikk det bra med karen – men han ville aldri fortelle hva denne idiotkjøringa kostet han. Svaret var bestandig – jævla uflaks at hotellet hadde stengt glassdørene og at han ikke oppdaget dette. Håper at sarte sjeler, tåler å høre hvordan det var på 90 tallet i Pattaya. Av: Ivar Finnstø

  • En sliten hånd har fått hvile

    En sliten hånd har fått hvile. Bestemor i Mancha Khiri har gått bort. Flere år med smerter er over. Og, familie kan for øvrig også få hvile. Her er det ingen sykehjemsplass, pleiehjem eller lignende. Her er det familien som må stille opp. Smerte – «Jepp», f.eks. vondt i hodet, «jepp smång» eller «Jepp hua», «hua» - hode, eller «smång» -hjerne. Egentlig er det «b(p)oat hua», vondt i hodet. Men jeg sier nå så mye rart :) Å hvile – «pakporn». Du kan f.eks. si: Jeg må hvile litt – «Pom pakporn nitnoy». Eller, rett å slett si, «pom nåån didi nitnoy», jeg må ligge litt ned. Bestemor til din far – «Jææ». Bestemor til din mor – «Jæi». Men gjerne sett navnet på personen foran. I dette tilfellet blir det «Hian Jææ» - bestemor Hian. Familien samles samme dag, ja faktisk bare timen etter. Det stelles til og organiseres raskt. Jeg ville vel kanskje si, det stelles i stand til fest, men det er nok bare min feilaktige iakttagelse eller fortolkning. Det er nok mer tradisjon som skal holdes i hevd. Folkene her har et annet forholdt til dette med død. Der jeg kommer fra er det mer stivt, og ikke minst dystert. Død – «D(t)ai». Helt sikkert død – D(t)ai djing djin. Kanskje kommer til å dø – «Bangti «d(t)ai (bangti - muligens). Ungene løper rundt og holder et helvettes leven. Ingen hysjer på dem, det er ikke som der vi kommer fra. Der må alle ha dempet stemme i sådan stund. Det er veldig ulikt det vi er vant til. Latteren sitter ikke dypt, det prates og de ler høylytt. Lørdag bærer det i fyr og flammer. Lørdag - "wan saao". Altså, bokstavelig talt. Det blir en kremasjon. Munken messer en hel del i forkant, og familie og venner er til stede. Alle har en «dog mai djan» – en blomst laget av papir. Blomst - "dog may". Alle kjøper en slik for å legge sammen med bestemor som snart skal opp i flammer. Eller, «fai» som kona sier, «fai – flamme», lighter – «fai chekk». Å fyre opp heter egentlig på thai – «paO». Og å begrave, «fang», samme som å høre, men forskjellig lyd. Men foreløpig ligger hun i en kiste. Den er utsmykket og gullfarget. En kiste til dette formålet, en slags lik-kiste, den heter på thai «lån». Så «Hian jææ nåån didi cagnei lån», bestemor Hian ligger inne i kisten, for "nåån didi" er thai og betyr å ligge. "Cagnei" betyr inne, og "cagnoq" betyr ute. Det er mye blomster her også. Og, en del "krimskrams" som jeg ikke helt har fått med meg hva er for noe. Kisten har kjøleelementer, for de som lurer på det. Et slags kjøleskap. Kjøleskap - "do jenn". "Do" for skap, og "jen" for kaldt. Bena eller asken (ben - "gadog/kradok) has i en urne, eller en «klos/ kos», på thai, ja, ikke bare en, men minst to. En for å ha hjemme hos datter som har tatt seg av henne i mange år og en for å sette i et lite tempel (lite tempel - «that» (ikke engelsk that)). Dette kjøper man og setter i det store buddhatemplet, eller det er kanskje på tempelplassen. Når det gjelder benrestene etter kremasjonen, så stod det et par damer å sorterte disse og puttet i disse "urnene", Etter at alt er ferdig blir det gjerne 3 dager med mat og drikke. Jada, øl og wisky er det også. Sistnevnte tror jeg de allerede er startet å konsumere. ​ Av: Knut Johansen

  • Thaidamer og mat

    Noe jeg har observert og som jeg opplever til daglig og som er både morsomt og utrolig koselig er thaidamer og mat. Nå kan det sikkert sies mye om dette temaet, men i dag er det på vårt kjøkken det foregår. Noen dager lager hun mat til oss begge, noen dager lager jeg mat til oss begge, noe jeg liker veldig godt, og jeg har også inntrykk av at hun synes det er kjempegodt, ja mulig hun er en god skuespiller, men hjemmelaget potetmos, ja da jubler hun faktisk. Potet på thai er «man farang». Mine hjemmelagede fiskekaker, hmmmmm «kanom» sier hun, og «kanom» betyr godteri på thai. Brød vil du fort oppdage er veldig forskjellig fra brød i hjemlandet. Brød her er ofte bare som loff, og gjerne søtt, så siden godterier er «kanom» på thai, så er søtt loffaktig brød «kanom bang». Andre ganger så lager hun sin mat og jeg min. Slik var denne dagen. Det tar betydelig mer tid å tilberede thaimat en farangmat for det skal pokkes og pokkes en god del pluss pluss. Da fikk jeg jo tid til den daglige trimturen mellom soiene før jeg starter med mitt enkle morgenmåltid. I soiene er livet i gang for lengst. Bikkjene har sluttet å gnelle og de som driver bizznizz i gatene har åpnet sjappene sine. Til og med de som griller kjøtt har fått varme i grillen. Jeg har en liten mistanke om at det grillkjøttet som ikke ble solgt i går er det første som kommer på grillen i dag. Kjøtt på thai er «nua». Noen danske og norske menn pleier å sitte på samme plass i en bar/restaurant hver morgen, den førte LEO er allerede åpnet og praten er godt i gang. Kanskje det er meg dem kakler om… den norske tullingen som kommer susende forbi hver morgen. Det er her jeg snur og drar tilbake, tilbake til kjøkkenet der min kjære fortsatt pokker og pokker,,, pokk pokk pokk :D :D :D Det er sjarmen, og fra balkongen hører jeg at det pokkes andre plasser også, så jeg er nok ikke alene om å bivåne dette fenomenet :D Det ble meg forresten fortalt at navnet på retten «papaya pokk pokk» kommer nettopp fra denne pokkingen i morteren, pokk pokk pokk 😊. Det som er gjengs er at hun lager passelig posjon til seg selv, det hun tror hun kommer til å spise, som oftest er magen mett før øynene, hun lager nok minst dobbelt så mye som hun spiser. Jeg har vent meg til å lage dobbelt så mye til meg selv en det jeg spiser. Årsaken er enkel. Thaier liker å ha mange retter, mange smaker og mange valg på bordet. Men vi enkle faranger er godt fornøyd med et par skiver med egg og bacon til frokost. Hun har ikke oppdaget mitt lille "genitrekk" ennå, hvorfor lager han så mye, kanskje han er veldig sulten?? Hehe,,,, men utrolig fint å se at hun setter pris på min mat også da, hun er ikke beskjeden heller, bare utrolig glad i mange smaker og retter :D For thaier er dette helt normalt. De spiser mer en gjerne fra hverandres fat og deler broderlig på alle smaker og retter. Et par spisepinner (da giapp) og en skei (chon) i andres fat er ikke så farlig, det er sånn det skal være. Da var frokost fortært, ha en fin dag alle sammen. Av: Knut Johansen

  • Thailand forbyr Bitcoin som betalingsmiddel

    En ny forskrift i Thailand forbyr bitcoin som betalingsmiddel for ulike varer og tjenester i landet. Thailandske myndigheter frykter at kryptovalutaen kan true landets finansielle system og økonomi dersom den brukes i for stor skala. Kryptovaluta har blitt stadig mer populært i Thailand, og tilsynet er bekymret for hvitvasking og manglende mulighet for sentralbanken til å gripe inn. Den nye forskriften trer i kraft 1. april, men vil ikke omfatte handel eller investeringer. Selskaper vil ha frist til slutten av april på å overholde de nye reglene. I henhold til de nye reglene er leverandører av digitale tjenester pålagt å stoppe annonsering, oppfordring eller etablere et system for å forenkle betaling av varer og tjenester via digitale lommebøker. kilde: Utoday

  • Valget i Thailand: Nykommer seiler opp som favoritt

    Thailands nye opposisjonsleder Pita Limjaroenrat (42) er velgernes favoritt til å bli ny statsminister, viser en ny meningsmåling. Valget 14. mai kan komme til å bety slutten for Thailands ni år lange militærstøttede regjering. I følge en meningsmåling, så ligger to opposisjonspartier langt foran det nåværende regjeringspartiet. En fersk meningsmåling viser også at det er nykommeren Pita Limjaroenrat (42) som er mest populær når velgerne skal si hvem de vi ha som ny statsminister. Han leder opposisjonspartiet Phak Kao Klai (Move Forward) og får 29,37 prosents oppslutning på den seneste meningsmålingen fra mediegruppen Nation, som ble offentliggjort fredag. Dermed har han passert Paetongtarn Shinawatra (36), datteren til landets tidligere statsminister Thaksin Shinawatra, som fram til nå har vært klar favoritt til å bli landet nye statsminister. Paetongtarn leder landets største opposisjonsparti Pheu Thai og får 27,55 prosents oppslutning på den samme målingen. Også en annen meningsmåling tidligere i uken viste at den karismatiske og Harvard-utdannede Pita er mer populær blant velgerne enn Paetongtarn. De to opposisjonspartiene ligger begge langt foran partiet (United Thai Nation Party) til den nåværende og juntastøttede statsministeren Prayut Chan-o-cha. Meningsmålinger viser et stort forsprang for Pheu Thai, mens Move Forward havner på tredjeplass. Litt om valget i Thailand Statsministeren i Thailand er ikke på direkte valg. Statsministeren velges av Senatet og House of Representatives (HoR). Valget i Thailand er et valg på representanter til HoR, Senatet derimot er utpekt av det militære (Prayut) og støtter deres representant 100%. Det betyr at for å bli statsminister må Prayut ha 25% støtte fra HoR for å oppnå flertall. Andre kandidater må ha 50% støtte fra HoR. HoR representerer 66,6% av stemmene og Senatet representer 33,3% av stemmene. I praksis betyr dette at Prayut har et forsprang på 33,3% allerede FØR stemmene telles. Kilder: Reuters I The Nation Thailand

  • Thai Airways forbedrer Underholdningssystemet ombord

    Reisende ombord hos Thai Airways kan fra og med april 2023 glede seg over et forbedret Underholdningssystem ombord. Fra og med april 2023 vil Images In Motion tilby de reisende et bredt spekter av innhold ombord på Thai Airways (THAI) flåte. Innholdskatalogen til IIM inneholder de nyeste Hollywood-utgivelsene, klassiske filmer, asiatiske filmer og timer med TV-programmer, samt et omfattende utvalg av lokal thailandsk og vestlig musikk. "Etter å ha gjennomført en omfattende anbudsprosess, valgte vi Images In Motion på grunn av deres sterke tekniske tilstedeværelse og grundige forståelse av det asiatiske innholdsmarkedet," sier Kittiphong Sansomboon, administrerende direktør for kunde og markedsføring, Thai Airways International. "Vi ble imponert over deres inngående kunnskap om innhold i det thailandske-medielandskapet så vel som regionene som THAI betjener. Videre ble innholdsplanen og prognosene deres nøye utvalgt og kurert for å tilpasse passasjerprofilen vår. "Med dette partnerskapet vil vi i Thai Airways kunne forbedre våre In-Flight Entertainment-tjenester for å gi passasjerene våre den beste opplevelsen ombord." Som en ledende content service provider (CSP) i underholdningsindustrien, er Images In Motion stolte av å betjene Thai Airways og dets passasjerer. Alt innhold vil bli spesielt kuratert for Thai Airways, med en personlig utvalgsprosess basert på forståelsen av THAIs passasjerprofiler. "IIM er glad for å ønske Thai Airways velkommen inn i vår voksende kundebase, og vi ser frem til å betjene alle THAIs IFE-tilbud," sa Ong Yong Beng, administrerende direktør i Images In Motion. "Vi er ekstremt glade og beæret over at Thai Airways har valgt oss som deres eksklusive CSP. Vårt ønske om å jobbe sammen og det gjensidige målet om å gjøre Thai Airways til topprangerte gir drivstoff til våre bestrebelser på å tilby det nyeste og beste innholdet for THAIs passasjerer. "Vi ser frem til å bringe Thai Airways ombord det beste Inflight Entertainment-innholdet for alle passasjerene deres å nyte." Ps: Det er fortsatt ingen nyheter om gjenoppstart av den svært populære å etterspurte Oslo ruten. Kilder: Thai Airways I IIM

  • Singapore har henrettet mann dømt for cannabis-smugling

    I Singapore ble en 46 år gammel mann henrettet ved henging onsdag morgen, trass i sterke reaksjoner internasjonalt. Mannen var dømt til døden for smugling av én kilo cannabis. Dødsdommen har vakt sterke reaksjoner internasjonalt, men Singapore som har svært strenge straffer for narkotikasmugling fastholdt at 46-åringen skulle henrettes ved henging onsdag. Henrettelsen var årets tolvte i Singapore etter en pause på over to år. En talsperson for kriminalomsorgen i Singapore bekrefter onsdag til AFP at 46-åringen er henrettet ved henging. Familie og støttespillere til Tangaraju Suppiah demonstrerte utenfor Changi-fengselet i Singapore, og ba om at mannen ble vist nåde og dødsdommen omgjort. Menneskerettsaktivister reagerer svært sterkt på saken. Amnesty International mener henrettelsen vil være i strid med folkeretten. I mange andre land og regioner er cannabis blitt legalisert eller avkriminalisert. Blant annet i Thailand som har legalisert bruk av cannabis. Men Singapore fastholder at de vil praktisere strenge straffer for narkotikaforbrytelser. Da myndighetene i bystaten mener dette er nødvendig for å unngå smugling. Kilde: AFP

  • Innreiseavgiften utsettes atter en gang

    Innreiseavgiften på 300 baht som skulle tre i kraft i juni er atter engang utsatt. Opprinnelig skulle avgiften bli innført fra 1. juni, men er nå utsatt til september. Dette er den femte utsettelsen siden den først ble fremmet i 2018. I følge Pattaya Mail, så hevder turistminister Phiphat Ratchakitprakarn at den pågående forsinkelsen skyldes problemer med implementeringen. Hovedproblemet sies å være at det enda er ikke funnet noen god måte å målrette avgiften kun mot "utenlandske turister", da thailandske statsborgere og noen ikke-definerte expats skulle være fritatt fra ordningen. Det har også blitt antydet at de med fritak skulle kunne kreve avgiften tilbake senere, men den løsningen har vist seg å være svært upopulær blant de direkte berørte. Det er heller ikke funnet noen god løsning på hvordan en skal kreve inn avgiften ved landegrensene eller fra de som kommer via sjøveien. Les også: Ny innreiseavgift trer i kraft i juni En frykter også at det kan bli lange køer når bomstasjoner sliter med å håndtere utenlandsk valuta, gi vekslepenger eller takle farene ved kredittkort. Det er også problemer med at markedshandlere fra nabolandene kun oppholder seg noen få timer daglig i Thailand. Myndighetene har lenge vurdert en innreiseavgift for utenlandske reisende. Men alle forslag vedrørende avgiften er blitt sterkt kritisert av reiselivsnæringen. Formålet med avgiften er at den skal brukes til å gi helse- og ulykkes dekning for turister under oppholdet i Thailand. En del av avgiften vil også hjelpe å finansiere utviklingen av lokale turistattraksjoner. Den planlagte avgiften for de som ankommer med fly er satt til 300-baht, og 150-baht for de som kommer via vann- og landtransport. Grunnen til at avgiften er lavere for de som ankommer via land og vann, er pga at de mest sannsynlig kun vil bli i landet i noen få dager. Kilde: Pattaya Mail

  • El Niño er på vei – Thailand kan rammes av varme og tørke

    Værfenomenet El Niño er på vei, og prognoser fra værtjenesten Copernicus viser at 2023 kommer til å bli varmere enn normalt. Klimaeksperter advarer om at Thailand vil oppleve varmere og tørrere forhold i de kommende månedene som følge av værmønstrene i El Niño. El Niño er en periodisk klimavariasjon som henger sammen med forandringene i vindmønstret i den tropiske delen av Stillehavet. Disse endringene påvirker igjen klimaet i store deler av verden. Mens det normalt sett forventes varmt og fuktig vær på denne tiden av året, har de siste varmebølgene vært mer ekstreme enn forventet. En ny høytemperaturrekord på 45,4 grader Celsius ble målt i Tak lørdag, og brøt den tidligere rekorden på 44,6 grader Celsius i Mae Hong Son 28. april 2016. På grunn av risikoen for at Thailand vil oppleve varmere og tørrere forhold i de kommende månedene. Har Office of the National Water Resources (ONWR) anbefalt folk om å forberede seg ved å spare vann, å gjennomføre nødvendige tiltak. Prognoser fra værtjenesten Copernicus. Selv om sommervarmen i Thailand normalt sett avtar med økende nedbør når monsunsesongen starter rundt midten av mai, forventes årets ekstreme varme å fortsette selv etter sommerens slutt på grunn av oppvarmingseffektene av El Niño. I følge værprognosene fra International Research Institute for Climate Society (IRI) og USAs National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA), er det en 62 % mulighet for at El Nino-Southern Oscillation (ENSO)-syklusen vil skifte fra en nøytral fase til El Niño fase mellom mai og juli. ENSO-syklusen i Stillehavet er en viktig klimafaktor som har stor innflytelse på værforholdene i Thailand, for da ENSO-syklusen skifter mot en varm El Niño-fase, vil det resultere i varmere og mer tørre forhold i Asia- Stillehavet. Motsatt vil La Nina-fasen føre til kjøligere og mer intens nedbør i denne regionen. Derfor forventes det at det blir mindre regn denne regntiden for å fylle på vannkilder og kjøle ned været. Siden det fortsatt er ukjent når El Nino-fasen vil avsluttes, advarer eksperter om at landet kan stå overfor langvarige varme og tørre forhold som varer over ett år. Fakta: Vekslingen mellom El Niño og motsatsen La Niña henger sammen med forandringer i vindmønsteret i den tropiske delen av Stillehavet. Sammen kalles de sammenkoplede vekslingene i atmosfære- og havforhold for ENSO, en forkortelse for El Niño Southern Oscillation. ENSO er den sterkeste av planetens naturlig forekommende vær- og klimavariasjoner fra år til år. Da dette er naturlige variasjoner, så påvirkes de ikke av "menneskeskapte" klimaendringer. Kilder: Risc I Bangkok Post I ONWR I SNL I Copernicus.

Følg oss:

  • Facebook
  • Instagram
  • X

© 2020 - 2025 by Thaifeber.no

© Copyright
bottom of page